Fagpressenytt

I flere tiår lot de praktisk talt tynningen være til fordel for hardere ungskogpleie hvor de fjernet det aller meste av lauvskogen, og dro opp en ganske ensidig granskog. Altså lik skogskjøtsel som de fleste store skogeierne gjorde, og som mange gjør enda.
Selv i dag står grantrærne for 90 prosent av avvirkningen i de enorme skogarealene i både Vestfold og nedre Telemark. Med sine totalt vel 730 000 dekar, er Fritzøe Skoger en av landets aller største skogeiendommer i privat eie.
- Vi er heldige som kan ha stor skogkompetanse i egen bedrift. Strategien vår er å ligge i forkant av kunnskapsutviklingen. Derfor deltar vi i mange norske og internasjonale forskningsprosjekter, sier Christer Sandum. Han nevner særlig Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og Nibio som viktige og gode samarbeidspartnere.
GEOLOGI VIKTIG
Det meste av skogeiendommen ligger i det såkalte Oslofeltet. I motsetning til det PRAKTIS MASKIN: Sampo HR56 har kran på ti meter. Den sniker seg rundt inne i bestandene som skal tynnes.
sure grunnfjellet som preger mye av Telemark, består grunnen her mye av kalkrike og løsere lavabergarter. Næringstilgangen er god, men det de kaller for «Kjosegrus», en litt grov rødsand ligger rett under et ofte tynt humuslag. I tillegg er det store arealer med grov stein med lite jordsmonn som lokalt kalles «skjæljastein».
Oslofeltet strekker seg helt til Mjøsområdet.
Berggrunnen er næringsrik, men problemet oppstår ved tørke. Her forsvinner fuktigheten temmelig fort og granene blir stående å st