journalist
En fjerdedel av de nyutdannede gjorde det like bra som de beste etterforskerne ved Scotland Yard, hovedkvarteret til London-politiet, i eksperimentelle studier basert på virkelige drapssaker.
Dette viser Ivar Fahsing i en ny doktorgrad.
Den tidligere drapsetterforskeren har erfaring fra både Mordkommisjonen på Kripos og Voldsavsnittet i Oslo. Nå er han forsker ved Politihøgskolen og har disputert ved Gøteborgs universitet.
Generelt gjorde de engelske etterforskerne det nesten dobbelt så godt som norske etterforskere på en test politiforsker Ivar Fahsing gjorde. (Foto: Politihøgskolen)
Tester inspirert av virkelige drap
I et av sine studier har han testet 60 norske og like mange engelske politifolk. Blant disse var det både nyutdannede og erfarne drapsetterforskere. Begge gruppene fikk fiktive oppgaver som var inspirert av virkelige drapssaker.
I den ene testen var en ung, kurdisk jente fra et strengt hjem forsvunnet. Hun skulle møte en venninne og dukket aldri opp.
I den andre testen blir en kvinne funnet drept dagen etter at hennes ektemann hadde sjekket inn på et hotell. Han innrømmer at de har kranglet.
Oppgaven var å lede saken og skrive opp alle konkurrerende hypoteser. Hva mener du kan være relevante for å løse saken? Hva kan ha skjedd? Hvordan vil du etterforske?
Må ikke snevre inn saken for tidlig
- Gjør du det godt på denne testen, har du vist evne til å motstå tunnelsyn og ensidig etterforskning. Derfor er dette en god måte å måle hvordan du tenker om saken og hvor dyktige drapsetterforsker du egentlig er, sier Fahsing.
Å kunne identifisere alle potensielle scenarioer helt i starten i av en sak er en grunnleggende, men svært krevende kompetanse for etterforskere.
- Du skal ikke bare forfølge de åpenbare sporene, men samtidig motstå presset mot å snevre inn saken for tidlig. Klarer du ikke dette, kan avgjørende spor gå tapt. Etterforskningen kan ende i en blindvei.
- Stort problem i Norge
Tunnelsyn er et stort problem, blant annet i norsk drapsetterforskning i Norge, mener privatetterforsker Ola Thune. Han er glad for at Ivar Fahsing har rettet søkelyset mot dette problemet i en akademisk sammenheng.
- Det virker som om det er det som skal til for at noen tar problemene på alvor.
Selv har Thune nettopp utgitt boken Byen vest for loven, hvor han forteller om sine
