-
Mange av mine valg er styrt av tilfeldigheter som har trigget noe i meg. Jeg må kjenne at jeg blir engasjert, sier Trude.
Terskelen er lav for å få tromsøværingen engasjert. Og når hun blir engasjert, sier hun tydelig fra. Ingen skal lure på hvor man har Trude Nilsen.
- Jeg mener jeg har en plikt til både å si fra og stille opp hvis noen mener jeg har noe å komme med. Da jeg ble spurt om å sitte i styret til Akademikerne, mente noen jeg hadde noe å komme med. Da stiller jeg opp.
Engasjementet har vært der siden barneskolen.
- Når to i klassen begynte å slåss, gikk jeg mellom og holdt dem fra hverandre, jeg var ganske stor og sterk på den tiden. Det ligger i meg. Hadde jeg møtt statsministeren i morgen, hadde jeg ikke vært redd for å si fra om saker jeg brenner for. Jeg er ikke redd for autoriteter, men behandler alle med den respekten de fortjener, sier Trude.
Omstillingsevnen blir utrolig viktig. Jeg tror økonomen generelt har en ballast som gjør at vi fort kan snu oss med tanke på det aller viktigste, nemlig verdiskapingsaspektet. Man kan gjøre veldig mye, men gir det ikke verdiskaping, er det bortkastet.
Ingen tallknuser
Veien til å bli siviløkonom var ikke godt planlagt.
- Jeg skulle egentlig bli fiskerikandidat. Men jeg var litt lei av å være hjemme i Tromsø, ville flytte på meg. Jeg fikk kjæreste og flyttet til Oslo. Økonomi får jeg alltid bruk for, tenkte jeg. Og har ikke angret siden. Jeg er ingen tallknuser-økonom, men heller en som tenker på utvikling, en som liker å se det store bildet. Da jeg valgte entreprenørskap og innovasjon, følte jeg at jeg var på rett hylle. Litt tilfeldig inngang, men veldig lykkelig utgang.
- Hva har du lært i utdanningen som er mest nyttig?
- Det viktigste for meg er at du får lært om så mye. Man blir ikke nødvendigvis superspesialist, men utdanningen gir en god forståelse av hvordan ting fungerer. Etterpå kan du velge hva du vil spesialisere deg i. Man blir utrolig anvendelig. Du lærer å lære. Du lærer å stille kritiske spørsmål, lærer å tenke gjennom og reflektere. Lærer å sette ting sammen.
- Hva bør dagens økonomistudenter tenke over?
Trude nevner tre ting som vil påvirke økonomer og utdanningen.
- De største utfordringene vi står overfor, er om vi greier å omstille oss i det raske tempoet som tar oss med storm. Omstillingsevnen blir utrolig viktig. Jeg tror økonomen generelt har en ballast som gjør at vi fort kan snu oss med tanke på det aller viktigste, nemlig verdiskapingsaspektet. Man kan gjøre veldig mye, men gir det ikke verdiskaping, er det bortkastet. Vi må greie å løfte verdiskapingstankegangen i alt vi gjør, slår hun fast.
Også evnen til å takle endringer er viktig.
- Endringsvilje og endringsevne blir ikke mindre viktig utover i karrieren. Mange kan fort bli litt «satt» etter hvert som årene går, ting gjøres på samme måten. De unge som kommer inn i arbeidslivet, har med seg en grenseløshet som er viktig.
Som det siste punktet trekker Trude frem teknologiforståelse.
- Hvis økonomene og økonomiutdanningen kan inkorporere IT og teknologi i sitt fag, vil vi stå mye sterkere. Det er avgjørende å kunne bruke teknologien som finnes, ikke bare digitalisering, men også evne til å ta ut mulighetene og potensialet som ligger i stordata. Da må økonomen også ha IT-forståelse. Vi vil forhåpentligvis se at økonomi og IT går tettere hånd i hånd fremover, håper hun.
Like barn leker ikke best
Trude har kort fartstid som styremedlem i Akademikerne. Likevel har hun mange tanker om hva hun vil påvirke.
- Vi kommer til å leve av et mer kunnskapsbasert næringsliv. Det å ta vare på utdannelsen og utvikle den, og være i toppklasse på utdanningssiden, er noe jeg brenner for. Da er Akademikerne en naturlig sparringspartner for politikerne og dem som tilrettelegger for utdanningsinstitusjonene i Norge. Og å få lov til å være med på å påvirke og dytte i samme retning som min overbevisning, synes jeg er spennende. Dette trigger meg, sier hun, og fortsetter:
- Jeg vil være med på å bygge en sterk paraplyorganisasjon for den store medlemsmassen som Akademikerne representerer. Jeg vil bidra til at vi markerer oss enda mer. Vi skal være like landskjent i befolkningen som andre store organisasjoner i Norge.
Tverrfaglighet og samarbeid er en av Trudes kjepphester.
- Det starter i utdanningen - fakulteter jobber ikke godt nok på tvers av sine organisasjoner. Man fanges inn i et fakultet og blir værende der. Dette fortsetter inn i næringslivet. Det blir litt sånn at like barn leker best. Men det er ikke sikkert de får mest ut av leken. Hvis de hadde lekt litt med de andre, så hadde de sannsynligvis sett flere muligheter. Vi kan bli mye flinkere til å trekke i lag og se muligheter på tvers. Dette gjelder også Akademikerne. Det er ingen grunn til å tro at yrkesgrupper som økonomer, teknologer eller jurister ikke har noe å lære av hverandre, sier Trude.
Urbane og mangfoldige Tromsø
Jeg møter Trude i Tromsø i mørketida. På kafeen vrimler det av studenter, gründere, barnevogner og etter hvert folk fra jobb. Vi er blant tromsøværinger, som Trude setter høyt fordi de er åpne, har lave skuldre og ikke minst er profesjonelle, men runde i kantene. Akkurat slik som Trude Nilsen selv er.
- Folk her i byen er urbane, det bor mange nasjonaliteter her, noe som har gjort at aksepten er høy for ulikheter. Vi er en engasjert og mangfoldig befolkning som har blitt inkluderende og nytenkende. Vi setter i gang utrolig mange spennende ting, sier Trude.
Pizzakveld avgjørende
Trude telte på knappene om hvorvidt hun skulle betale den første ordinære kontingenten etter studieløpet. Det var nok å bruke den første lønningen på. Men en uformell pizzakveld avgjorde valget.
- Da jeg begynte å studere i Bodø, var ikke spørsmålet om du skulle ha verv, men hvor mange verv du skulle ha. Og Siviløkonomforeningen, som den het da, hadde en sterk posisjon med mange aktiviteter. Da jeg flyttet tilbake til Tromsø, tok lokalavdelingen kontakt med alle som var utdannet det året, og inviterte til en pizzakveld, helt uformelt og enkelt. - Hvor jobber dere? Hva er dere opptatt av? Litt sånn «velkommen til Tromsø». Denne kvelden bestemte jeg meg. Det store nettverket som Econa representerer, er gull verdt, jeg hadde vært borte fra byen i fire år, og mange var innflyttere. Klart et slikt samhold og nettverk hadde betydning.
Etter den tid har nok engasjementet til Trude vært avgjørende for at snøballen begynte å rulle i Econas retning. Først som styremedlem i lokalstyret, deretter Econa-styret og nå styret hos Akademikerne.
Det er påvirkningsmulighetene som betyr mest.
- Det er kjempeartig å få være med på å påvirke, enten det er snakk om hvilke medlemstilbud vi skal ha, om vi skal påvirke ungdomsskoleelever til å ta den rette utdanningen og lære dem om personlig økonomi, påvirke politikerne til å ta de rette beslutningene, alt dette gjør at jeg velger å bruke tiden min på Econa, sier Trude.
Det å alltid stille opp har selvsagt en slagside, det blir vanskelig å si nei. Ikke overraskende er dette den største utfordringen hun også sliter med.
- Dette kan ende i at jeg jobber veldig mye. Jobben blir en del av livsstilen min, jobb og fritid flyter inn i hverandre. Så lenge det er positive løp, at det gir meg energi, og ikke tapper meg, så tenker jeg det er positivt. Det gir meg mye. Og så er det en tid for alt i livet, sier Trude og løper videre til neste avtale.
