Schjødt-partner Thomas Nordby har denne våren vært aktuell som prosessfullmektig i et mye medieomtalt søksmål finansiert av det sveitsiske søksmålsfondet Nivalion.
Nordby representerer investor Leif Håkon Strøm, som har tatt ut søksmål mot tre departementer som har ansvar for Mattilsynet, med krav om mellom 120 og 150 millioner kroner, etter at Mattilsynet nektet Strøm tillatelse til å eksportere kongssnegler til utlandet.
Søksmålet er blant annet omtalt i Fiskeribladet og i Dagens Næringsliv.
Søksmålsfondet Nivalion stiller med åtte millioner kroner til advokatutgifter, og dersom Strøm vinner, tar søksmålsfondet en såkalt multippel av dette beløpet i betaling.
Det var Thomas Nordby som foreslo å ta i bruk søksmålsfond-muligheten, har Strøm fortalt til DN.
I dette sommerintervjuet forteller Nordby mer om denne formen for søksmålfinansiering, om hvorfor han frykter statsnasjonalisme, om hvorfor han valgte sitt spesialområde, og om hvem han kunne tenke seg å gi en ufrivillig dukkert.
- Genial prosess
- Hva er et søksmålsfond?
- Et søksmålsfond er rett og slett et fond som alene investerer i søksmål. Det er som alle andre fond, som investerer i produkter de tror skal skape verdi. Prosessen er like enkel som den er genial: Det finansier sakskostnadene i et søksmål. Det kan både finansiere sakskostnadene for saksøkers advokat, og motpartens tilkjente sakskostnader. De gjør en investeringsbeslutning på linje med andre investeringsbeslutninger, og behandler en rettsprosess som et verdipapir som kan generere avkastning, sier Thomas Nordby.
Hovedregelen er at søksmålsfond investerer i i budsjetterte sakskostnader, og krever en multippel av det tilbake i gevinst. Det er særlig to ting de er opptatt av, fortsetter Nordby.
- At beløpet saksøker krever er så høyt at de er sikre på at de ikke tømmer kontoen og at saksøker ikke sitter igjen med noe. Det betyr at de ikke investerer i en sak med mindre det er ti gangeren av finansieringsbeløpet som kreves i erstatning.
- Videre går de ikke inn og får, som i USA, en «cap» av erstatningsbeløpet. Det vil si at de ikke skal ha en prosentandel av erstatningsbeløpet, bare en multippel av investeringen.
Mener amerikansk modell ikke bør bli lovlig i Norge
- Hva er den praktiske forskjellen mellom disse to fremgangsmåtene?
- I USA kan advokatene selv tilby seg å ta omkostninger, og bare hvis søksmålet vinnes får de en prosentandel av erstatningsbeløpet. Dermed sitter ad
