- Vi er nå i begynnelsen. For tre år siden var dette en vill idé. Nå er det 20-30 prosjekter på gang verden over, sier forsker og blokkjedeentusiast Sönke Bartling, som har grunnlagt tenketanken Blockchain for Science.
Bartling inviterer i november til den første internasjonale Blockchain for Science-konferansen i Berlin, der tenketanken har sin base.
Bitcoin driver interessen
Interessen for Bitcoin er enorm. Det smitter over på blokkjedeteknologi generelt. Noen mener teknologien har potensial til å skape en ny IT-revolusjon på mange samfunnsområder. Tunge aktører som internasjonale storbanker snuser på mulighetene. Her hjemme gjør trauste statlige etater som Brønnøysundregistrene det samme.
Også innen forskning er interessen raskt økende. Folk verden over er oppildnet over mulighetene.
- Det er mye entusiasme, sier Bartling, som forventer 150-200 deltagere på den kommende konferansen.
Kjernen i blokkjedeteknologien er muligheten til å lagre data som ikke kan endres uten at det synes. Transaksjoner blir tidsstemplet og lagret i én sammenhengende kjede. Alt som legges inn, er åpent tilgjengelig. Det gir mulighet for å garantere data som er til å stole på, selv uten en sentralt kontrollerende myndighet som en sentralbank, et statlig eiendomsarkiv eller et prestisjefylt forskningstidsskrift.
Vil snu opp ned på forskning
Alle, også de sterkeste tilhengerne av teknologien, medgir at den er omgitt av mye hype, eller opphaussing. Det kan derfor være vanskelig å få tak i hva teknologien faktisk kan bidra med i praksis.
Innen forskning kan blokkjedeteknologi romme store muligheter, mener entusiastene: Resultater kan publiseres på en troverdig måte uten bruk av prestisjefylte tidsskrifter som dyre mellomledd.
Fagfellevurdering kan gjøres mer attraktivt ved at de som utfører vurderingene, får betalt i egne blokkjedepenger som sirkulerer i forskersamfunnet. Det som er omtalt som en kri