Virksomheten ble etablert av smed Fredrik Abraham Underhaug (1872-1962) i 1907. Underhaug vokste opp i Jondal i Hardanger og gikk i smedlære hos smedmester Lars Seim på Voss. I 1896 fikk han arbeid i O.G. Kvernelands Fabrik på Kvernaland. Tre år seinere giftet han seg med Kvernelands datter, Martha, og ble den kjente plogfabrikantens svigersønn. Paret bosatte seg på Nærbø, og smeden startet med å smi ploger. Etter et års tid var han også i gang med hestehakker.
I 1909 ble Underhaugs berømte stein- og stubbebrytere lansert, spredt i tusenvis over hele landet. Før 1. verdenskrig ble verkstedet utvidet. I 1914 ble produksjonen utvidet med harver, og senere fikk verkstedet enerett for Vestlandet til å produsere professor Korsmo’s ugrasharv. Da bedriften hadde ti ansatte, ble det produsert omtrent to tusen redskaper per år. Sortimentet besto av plogene Panser, Reform og Jadar, fjærharven Mjølner, hestehakken Gjøa, en hyppeplog, stein- og stubbebrytere og steinklyper. 1920-årene ble svært vanskelige, både for Underhaug og mange andre. Det var ikke lett å finne på noe som kunne gi videre vekst. I 1925 lanserte bedriften veihøvelen Tor, samt nepehakker og flåhakker. I 1928 ble det introdusert en rattkjelke, regnet som den første serieproduserte fra norsk industri.
Troll - en avgjørende vendingI 1932 konstruerte sønnen Gabriel Underhaug et produkt som fikk avgjørende betydning for bedriftens framtid. Troll Universal var en kombinert to-rads radrenser og radhypper, der redskapene var festet til en lavett på hjul. Inspirasjonen var riktig nok hentet fra Danmark, men Gabriel nøyde seg ikke med å kopiere det danske produktet. Han konstruerte helt unike redskapsfester, som var en viktig del av Troll. Lavetten kunne utstyres med inntil tre hyppeskjær, alternativt rotfruktsåmaskiner, radgjødslere og mer. Troll ble et «alt i ett»-redskap som markedet ville ha. Produktet ble tollmessig definert som en landbruksmaskin og hadde ingen tollbeskyttelse. Det var derfor heldig for Underhaug at liknende importprodukter ble ilagt toll allerede fra 1933. Omtrent samtidig med introduksjonen av Troll var Underhaug med på å stifte Redskapsfabrikantenes Landslag.
De andre produktene fra Underhaug ble mye fortrengt på grunn av den store etterspørselen etter Troll. Foruten enkelte håndredskaper hadde bedriften også lagt opp en betydelig produksjon av diverse traller. Underhaugs sønner og døtre kom inn i bedriften fra rundt 1930 og utover. I 1941 tok Aksel over som disponent. Henrik ble produksjonssjef, Gabriel tok produktutviklinga, mens yngstebror Nils ønsket å starte for seg selv. Han fikk med seg rettighetene til bedriftens tralleprodukter og etablerte Trallefabrikken på Bryne, best kjent som Trallfa.
Bransjeavtale ga muligheterI 1950 godtok Underhaug en avtale med Redskapsfabrikkenes Landslag. Underhaug forpliktet seg til ikke å satse på ploger og harver for traktor, mot at d
