Fagpressenytt

Alle bidro, men kirken var langt fra den første akkurat her hvor folk allerede hadde ferdes i hundrevis av år.
MYSTISKE MAKTER
Torbjørn Ougland er i dag styreleder menighetsutvalget ved Kvås kirke. Til daglig underviser han blant annet i historie ved den kristne videregående skolen i Lyngdal.
- Det har stått et kirkebygg akkurat her før denne ble bygd i 1836, forteller han. Bygda Kvås har ikke noe utpreget bygdesentrum, så kirken ble samlingspunktet. Med 300 sitteplasser skulle det være rom nok for alle som søker hit for livets store overganger, eller rett og slett for å lytte hver andre søndag klokka elleve. Selv i en såpass ung kirke, kan man føle at tiden står litt stille. Symbolene er tydelige. Kirkeskipet som stevner fra inngangen i vest mot alteret i øst er en påminnelse om den reisen som vi mennesker skal gjøre fra jord til jord, eller fra vugge til grav, om du vil. Skipet i taket har kanongluggene åpne som tegn på at livet langt fra er noen enkel og farefri reise.
I 1936 da Kvås kirke fylte hundre år, lagde de en detaljtung jubileumsberetning som blant annet forteller at da den forrige kirken skulle bygges, kanskje så tidlig som på 1400-1500-tallet, hadde de bestemt at den skulle ligge på Moismoen noen gode steinkast unna. Slik ble det likevel ikke, for i løpet av en natt hadde sterkere makter enn hva bygdefolket rådde over, flyttet det lokalhogde tømmeret hit til dagens beliggenhet. I jubileumsboka heter det: «Etter segni skulle kyrkja vore bygd på Moismoen, men timberet vurt flutt til Kvås um natti, og mot eit slikt teikn frå høgare makter torde ingen setja seg upp.»
Så skulle kirkebygget plasseres slik at skyggen fra klokketårnet pekte i direkte retning mot der alteret skulle plasseres presis klokka seks om ettermiddagen på den dage