Første steg
01.12.2023
Pedagogiske ledere har tre ulike måter å møte barn fra ulike kulturer på, viser studie. Det kan avgjøre hvor lett barna blir inkludert.
Mange ansatte i barnehagen har gode intensjoner, men så kan de faktisk bidra til å ekskludere barn og foreldre, sier førsteamanuensis Hilde Hjertager Lund ved Høgskulen på Vestlandet. Hun er sosialantropolog og har i sin doktorgrad sett på hvordan pedagogiske ledere forstår, vurderer og håndterer kulturelt mangfold i barnehagen.
NORSK ER DET NORMALE
Studien bygger på feltforskning i fire barnehager. Lund har vært deltakende observatør og har skiftet bleier og deltatt i måltider, i lek og i de daglige aktivitetene og på møter. Hun har også intervjuet alle styrerne og de pedagogiske lederne i barnehagene. Lund fant frem til at de ansatte forstår kulturelt mangfold på tre måter: som ulikhetsforståelse, likhetsforståelse eller mangfoldsforståelse. I ulikhetsforståelsen og ulikhetsfellesskapet er de ansatte opptatt av at barn med en annen kulturell bakgrunn er forskjellige fra dem, ifølge studien. Det kan være at barna ikke har med ulltøy i barnehagen, at de har med kjeks i matboksen, eller at foreldrene ikke kan norsk. Det er et syn på mangfold der de ansatte oppfatter det som slitsomt og utfordrende å møte familier med en annen kultur. Dette er en forståelse av at det norske er det normale, og at foreldrene må passe inn i normen, ifølge Lund. Hun har jobbet med flyktninger, i voksenopplæringen og i skolen i tillegg til et år i barnehage.
- Er du opptatt av ulikhetene, vil det være ekskluderende fordi du må bli norsk for å bli inkludert. Alle informantene hadde gode intensjoner. De ville hjelpe foreldre til å håndtere den norske hverdagen og forstå hvilke normer og verdier som gjelder i barnehagen. Utforingen er at barn og foreldre blir vurdert ut fra sin norskhet, sier Lund.
OPPTATT AV LIKHET
I likhetsforståelsen og likhetsfellesskapet er de ansatte opptatt av at alle er like, barna blir ikke anerkjent for å være annerledes, og de snakker ikke om de kulturelle forskjellene, ifølge studien. De er opptatt av den norske likhetstankegangen, ønsker ikke konflikter, og ønsker at alle barna skal med i fellesskapet.
- Det er som om ulike kultur
Gå til medietNORSK ER DET NORMALE
Studien bygger på feltforskning i fire barnehager. Lund har vært deltakende observatør og har skiftet bleier og deltatt i måltider, i lek og i de daglige aktivitetene og på møter. Hun har også intervjuet alle styrerne og de pedagogiske lederne i barnehagene. Lund fant frem til at de ansatte forstår kulturelt mangfold på tre måter: som ulikhetsforståelse, likhetsforståelse eller mangfoldsforståelse. I ulikhetsforståelsen og ulikhetsfellesskapet er de ansatte opptatt av at barn med en annen kulturell bakgrunn er forskjellige fra dem, ifølge studien. Det kan være at barna ikke har med ulltøy i barnehagen, at de har med kjeks i matboksen, eller at foreldrene ikke kan norsk. Det er et syn på mangfold der de ansatte oppfatter det som slitsomt og utfordrende å møte familier med en annen kultur. Dette er en forståelse av at det norske er det normale, og at foreldrene må passe inn i normen, ifølge Lund. Hun har jobbet med flyktninger, i voksenopplæringen og i skolen i tillegg til et år i barnehage.
- Er du opptatt av ulikhetene, vil det være ekskluderende fordi du må bli norsk for å bli inkludert. Alle informantene hadde gode intensjoner. De ville hjelpe foreldre til å håndtere den norske hverdagen og forstå hvilke normer og verdier som gjelder i barnehagen. Utforingen er at barn og foreldre blir vurdert ut fra sin norskhet, sier Lund.
OPPTATT AV LIKHET
I likhetsforståelsen og likhetsfellesskapet er de ansatte opptatt av at alle er like, barna blir ikke anerkjent for å være annerledes, og de snakker ikke om de kulturelle forskjellene, ifølge studien. De er opptatt av den norske likhetstankegangen, ønsker ikke konflikter, og ønsker at alle barna skal med i fellesskapet.
- Det er som om ulike kultur