SKOG
19.08.2026
Det er så mange som ønsker at skogen deres skal leveres videre til neste generasjon i bedre stand enn da de selv tok over. Er dette bare ord, eller finnes det noen som virkelig gjør noe med det?
Bli med til Froland i Agder.
Veien fra Fianesvingen er både bratt og svingete. Du kjører og kjører, men så nærmest plutselig kommer du til Hersel gård. Velstelt, nymalt og flott ligger den der. I hovedhuset bor Kristin Ljosland og Svein Ragnvald Bøylestad med de to sønnene, Knut (6) og Tellef (5), begge solid oppkalt etter tidligere generasjoner på hans og hennes side. Kristin vokste opp på Ljosland i Åseral kommune så langt vest i Indre-Agder som du kan komme. Der var det 19 fastboende og to mil til nærmeste nabo, så her er det jo nærmest urbant med Bøylestad-grenda noen kilometer unna og grensen til Arendal 500 meter over skogen i sør.
BRANNEN
Opprinnelig var den nesten 5000 dekar store skoggården en viktig del av en større gård, men som så mange andre steder, ble også denne eiendommen delt mellom familiemedlemmer.
Her på Hersel var det ikke vei, kun en sti slik at hestene kom seg fram. Det var tjenestefolket som bodde her. En dag i 1913 så familien til sin store skrekk at det veltet faretruende røyk opp over skogen.
- Bestefar og oldefar red inn alt det hestene kunne tåle. Ingen av husene kunne reddes, men heldigvis omkom ingen i den fryktelige brannen, forteller Svein Ragnvald. Bøylestadfamilien valgte å bygge et nytt fjøs, men ingen andre bygninger etter brannen. Fjøset sto ferdig allerede i 1915, og det artige i dag er at den vedlikeholdte bygningen fortsatt er som ny. Siden det aldri kom griser i grisebingen, kuer på båsene eller hester i de to stallplassene, står alt der med hvit murpuss og rent treverk. Ikke et eneste beslag er rustet heller, og Kristin og Svein Ragnvald har arrangert både julemarkeder og bryllup her. Pluss en helt spesiell minnestund. Vi kommer tilbake til den.
GODE ÅR
GODE ÅR Svein Ragnvald er enebarn. Mens mor Målfrid stelte i den nye boligen øverst på tunet og passet på Svein Ragnvald, var far Knut i skogen og arbeidet. Han hadde nemlig overtatt en velskjøttet skog etter sin far, og han var helt klar på at hans oppgave som fjerde generasjon eier var å gjøre gården enda bedre før Svein Ragnvald skulle ta over.
Svein Ragnvald på sin side hadde mange interesser, men var med pappa Knut
Gå til medietVeien fra Fianesvingen er både bratt og svingete. Du kjører og kjører, men så nærmest plutselig kommer du til Hersel gård. Velstelt, nymalt og flott ligger den der. I hovedhuset bor Kristin Ljosland og Svein Ragnvald Bøylestad med de to sønnene, Knut (6) og Tellef (5), begge solid oppkalt etter tidligere generasjoner på hans og hennes side. Kristin vokste opp på Ljosland i Åseral kommune så langt vest i Indre-Agder som du kan komme. Der var det 19 fastboende og to mil til nærmeste nabo, så her er det jo nærmest urbant med Bøylestad-grenda noen kilometer unna og grensen til Arendal 500 meter over skogen i sør.
BRANNEN
Opprinnelig var den nesten 5000 dekar store skoggården en viktig del av en større gård, men som så mange andre steder, ble også denne eiendommen delt mellom familiemedlemmer.
Her på Hersel var det ikke vei, kun en sti slik at hestene kom seg fram. Det var tjenestefolket som bodde her. En dag i 1913 så familien til sin store skrekk at det veltet faretruende røyk opp over skogen.
- Bestefar og oldefar red inn alt det hestene kunne tåle. Ingen av husene kunne reddes, men heldigvis omkom ingen i den fryktelige brannen, forteller Svein Ragnvald. Bøylestadfamilien valgte å bygge et nytt fjøs, men ingen andre bygninger etter brannen. Fjøset sto ferdig allerede i 1915, og det artige i dag er at den vedlikeholdte bygningen fortsatt er som ny. Siden det aldri kom griser i grisebingen, kuer på båsene eller hester i de to stallplassene, står alt der med hvit murpuss og rent treverk. Ikke et eneste beslag er rustet heller, og Kristin og Svein Ragnvald har arrangert både julemarkeder og bryllup her. Pluss en helt spesiell minnestund. Vi kommer tilbake til den.
GODE ÅR
GODE ÅR Svein Ragnvald er enebarn. Mens mor Målfrid stelte i den nye boligen øverst på tunet og passet på Svein Ragnvald, var far Knut i skogen og arbeidet. Han hadde nemlig overtatt en velskjøttet skog etter sin far, og han var helt klar på at hans oppgave som fjerde generasjon eier var å gjøre gården enda bedre før Svein Ragnvald skulle ta over.
Svein Ragnvald på sin side hadde mange interesser, men var med pappa Knut
