SKOG
13.06.2022
Dette er historien om trærne og elva som ble med inn i Venneslas fjerde kirkebygg. Det flunkende nye signalbygget er bygget på spennet fra middelalderens tømmer og prostens gård til mikroperforert eik og osp som tar tankene g jennom taket. Kom, bli med inn uansett hvem du er.
I 1830 stod Venneslas tredje kirke ferdig. Vakkert og tidstypisk, men allerede i 1856 viste det seg at 240 sitteplasser ble i minste laget her hvor gudstrua står så sterkt. For 130 år siden bevilget kommunestyret 100 000 kroner til oppstart av bygging av enda en ny kirke.
- Det er kommunens plikt å bygge kirke, men likevel henger prosessen av at politikerne virkelig bevilger pengene. Etter 130 år syntes noen av oss at det begynte å bli på tide, sier Gudmund Sagen. Han har hatt flere betydningsfulle lederjobber innen salg og treindustri, blant annet som konserndirektør for Optimera Sør og Vest. I tillegg har han vokst opp, og senere ledet, et av Venneslas fem bedehusmiljøer. Derfra var veien kort til å lede byggekomiteen.
SAGEN TOK SAKEN
Gudmund Sagen vet hvordan han driver prosesser. Det ble enighet om å selge et par av kirkens eiendommer og skaffet 16 millioner i egenkapital før han ba politikerne bevilge de siste 60 millionene. Så stilte han noen krav på kjøpet: han og de tolv andre i byggekomiteen skulle stå for byggeprosessen selv. Kommunen har mye annet å finne på. Det har de vist i 130 år siden forrige bevilling. Ordfører Torhild Bransdal (Krf) var skeptisk. Det er ikke slik man bygger offentlige bygninger, men Sagen ga seg ikke, og endte med hundre prosent oppslutning i formannskapet og senere i kommunestyret. Vi bør nok unngå betegnelsen «under» for det kommer mer.
Sagen hadde lovet dyrt og hellig at 1 500 kvadratmeter helt ny kirke skulle opp for 76 millioner inklusiv egenkapitalen på 16 millioner kroner. Ikke en krone mer. Det han ikke sa så mye om var at han ikke engang hadde tegninger som grunnlag for kalkulasjonen, bare et behov på 1 500 kvadratmeter.
Nå seks år senere, står kirken på prosteboligens gamle tomt for eksakt 76 millioner, levert i tide, men totalareale
Gå til mediet- Det er kommunens plikt å bygge kirke, men likevel henger prosessen av at politikerne virkelig bevilger pengene. Etter 130 år syntes noen av oss at det begynte å bli på tide, sier Gudmund Sagen. Han har hatt flere betydningsfulle lederjobber innen salg og treindustri, blant annet som konserndirektør for Optimera Sør og Vest. I tillegg har han vokst opp, og senere ledet, et av Venneslas fem bedehusmiljøer. Derfra var veien kort til å lede byggekomiteen.
SAGEN TOK SAKEN
Gudmund Sagen vet hvordan han driver prosesser. Det ble enighet om å selge et par av kirkens eiendommer og skaffet 16 millioner i egenkapital før han ba politikerne bevilge de siste 60 millionene. Så stilte han noen krav på kjøpet: han og de tolv andre i byggekomiteen skulle stå for byggeprosessen selv. Kommunen har mye annet å finne på. Det har de vist i 130 år siden forrige bevilling. Ordfører Torhild Bransdal (Krf) var skeptisk. Det er ikke slik man bygger offentlige bygninger, men Sagen ga seg ikke, og endte med hundre prosent oppslutning i formannskapet og senere i kommunestyret. Vi bør nok unngå betegnelsen «under» for det kommer mer.
Sagen hadde lovet dyrt og hellig at 1 500 kvadratmeter helt ny kirke skulle opp for 76 millioner inklusiv egenkapitalen på 16 millioner kroner. Ikke en krone mer. Det han ikke sa så mye om var at han ikke engang hadde tegninger som grunnlag for kalkulasjonen, bare et behov på 1 500 kvadratmeter.
Nå seks år senere, står kirken på prosteboligens gamle tomt for eksakt 76 millioner, levert i tide, men totalareale
