De siste årene har det også vært mye fokus på forskningsjuks. Norge fikk sin første forskningsetikklov i 2007, i kjølvannet av en stor juksesak. Loven fikk kallenavnet Lex Sudbø, etter legen og tannlegen Jon Sudbø. Han ledet en stor forskningsgruppe ved Radiumhospitalet og forsket på munnhulekreft. I 2006 ble han avslørt for omfattende fabrikkering av data.
I april 2017 kom det ny forskningsetikklov. Loven slår fast at forskningsinstitusjonene, noe som også omfatter offentlige sykehus, skal behandle alle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer.
Forskningsinstitusjonene skal også ha et redelighetsutvalg som minimum skal behandle de mer alvorlige sakene, for eksempel mulig forfalskning, fabrikkering eller plagiering.
15 av 20 mangler utvalg
Mer enn ett år etter at loven trådte i kraft, er det bare 5 av 20 lokale helseforetak med sykehus (se faktaboks) som har fått på plass slike utvalg. Det viser en kartlegging Forskningsetikk har gjort.
En ringerunde avslører at noen av forskningssjefene ved de mindre helseforetakene ikke engang vet hva redelighetsutvalg er.
Etikk går ikke ofte igjen i helseforetakenes forskningsstrategier heller. Blant de 20 lokale helseforetakene med sykehus er det bare 9 som i det hele tatt nevner ordet 'etikk' i sin forskningsstrategi eller tilsvarende dokument.
- Forskningsetikk i sykehusene faller kanskje mellom to ulike departementer. Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for forskningsetikklo
