Kaja Melsom filosof og seniorrådgiver i livssyn og etikk i Human-Etisk Forbund. Hun sitter også i Verdibørsens filosofipanel på NRK P2 (radio). Tidligere i år ga hun ut boka Den fordømte friheten. Et oppgjør med dagens selvrealiseringstyranni.
Under overskriften «Filosofiske refleksjoner» vil Kaja Melsom med jevne mellomrom skrive om ulike tema sett med filosof-brillene på.
Nytt år og enda et skritt henimot døden. Omtrent slik kunne filosofen Arthur Schopenhauer ha ønsket 2018 velkommen om han hadde levd i dag. Han tok hardt i da han påsto at livet var så meningsløst at det hadde vært bedre ikke å bli født. Men én ting hadde han i hvert fall rett i: Livet går ganske snart den gale veien, mot forfall, sykdom og død. Og i motsetning til andre dyr, er vi mennesker smertelig klar over vår tragiske skjebne. Det eneste vi med sikkerhet kan vite om livet, er jo at vi en dag skal miste det.
Hvorfor da champagne, fyrverkeri og stiletthæler for å markere at denne dagen rykker stadig nærmere? En mer passende markering av årsskiftet måtte da være å trekke dyna over hode og sove seg gjennom det. Er all festivitasen kanskje et kollektivt forsøk på å dekke over livets brutalitet? Og alt nyttårs-pratet om «nye muligheter» et forsøk på å fortrenge døden?
Benektelsesstrategier
Det ville i så fall være en svært menneskelig måte å forholde seg til livets slutt på. Opp gjennom tidene har vi mennesker stort sett forholdt oss til døden ved å benekte den. Noen av benektelsesstrategiene vi har brukt fungerer bedre som trøst enn andre. Og skal vi dømme på bakrusen etter nyttårsfesten, virker ikke dagens sekulære variant så godt i lengden.
Mens rel
