Det har knapt gått et halvt år siden daværende statsråd Ola Borten Moe la fram Stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge». I meldingen fikk universitetene og høgskolene beskjed om å øke antallet studieplasser innen blant annet helse gjennom omprioriteringer.
- Vi må prioritere tydeligere, sa han i forbindelse med fremleggelsen.
Men ved NTNU opplever Geir-Tore Stensvik at det er det motsatte som skjer. Fakultet for medisin og helsevitenskap må kutte minst 30 millioner kroner, og strammere tider for hele sektoren gjør at også flere andre helseutdanninger må stramme inn.
Les om situasjonen ved UiT Norges arktiske universitet og Høgskulen på Vestlandet lenger nede i saken.
Stensvik forteller at det blant annet snakkes om å kutte 30 stillinger gjennom naturlig avgang, droppe den tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldres helse som han selv er tilknyttet, samt å redusere tidsbruken til veiledning av både studenter i praksis og mastergrader.
- Spesielt en eventuell nedleggelse av videreutdanningen er veldig bekymringsfull. I tillegg frykter vi at det vil bli kuttet i forskning og fagutvikling for å få tid til undervisningen, noe som vil påvirke kvaliteten på det vi gjør og den kompetansen vi klarer å levere til helsetjenestene, sier Stensvik.
- Bakvendtland
Den bekymringen deler Norges Sykepleierforbund sentralt.
- Vi har sett at institusjonene har fått i oppdrag å øke antall studieplasser, noe som i seg selv er positivt, uten at det følger midler med. Da blir det krevende. Det skulle i det minste vært en omfordeling, noe universitetene har et ansvar for. Hvis det ikke skjer, men det i stedet blir kuttet, blir dette helt bakven
