Norsk Skogbruk
03.05.2017
Vi tar et tilbakeblikk på en skogsveg som i 2001 ble bygget til protester fra turgåere og for grunneiere som måtte la seg overtale. Hvordan fungerer veglaget og hva sier turgåerne i dag?
Selemorkvegen er en kjent og kjær skogsvei for turgåere på Jørpeland i Ryfylke. Skoleklasser, barnefamilier, joggende, syklende og løpende mennesker kan ses her i hopetall på en fin dag. Men det er skogbruket som er grunnen til at denne vegen eksisterer. For lenge siden var Selemork et område med lite skog. I etterkrigstiden gikk skoleelevene ut og plantet skog årlig. Spoler vi framover til 2001 begynte de første teigene å bli hogstmodne. Det var da skogbrukssjefen i kommunen på den tiden, Svein Kjetil Rønnevik, kom på banen og foreslo for skogeierne i området å danne et veglag og bygge veg sammen.
LOT SEG OVERTALE
Turgåerne i området var ikke begeistret. De likte den gamle vegen med de forvokste trærne som hang over vegen og den litt humpete, gamle grusvegen. Heller ikke mange av skogeierne var interessert til å begynne med. Det var lenge til det ble aktuelt med hogst på flere teiger og dessuten var mange av teigene så små at skogbruket ikke hadde særlig stor betydning. Skogbrukssjefen gav seg ikke og arrangerte flere møter. En kombinasjon av tre ting gjorde at skogeierne til slutt lot seg overtale: For det første viste en kost-nytte-beregning at kostnade
Gå til medietLOT SEG OVERTALE
Turgåerne i området var ikke begeistret. De likte den gamle vegen med de forvokste trærne som hang over vegen og den litt humpete, gamle grusvegen. Heller ikke mange av skogeierne var interessert til å begynne med. Det var lenge til det ble aktuelt med hogst på flere teiger og dessuten var mange av teigene så små at skogbruket ikke hadde særlig stor betydning. Skogbrukssjefen gav seg ikke og arrangerte flere møter. En kombinasjon av tre ting gjorde at skogeierne til slutt lot seg overtale: For det første viste en kost-nytte-beregning at kostnade
