Forskerforum
02.01.2017
Doktorgraden var innen rekkevidde. Nå har han begynt på en bachelor i et nytt fag.
Som doktorgradsstipendiat i kjemi ved NTNU var han på full fart inn i den akademiske eliten i Norge: den knappe prosenten av befolkningen med landets høyeste utdannelse.
Daniel Lisø viser oss rundt på Gløshaugen, høyden med NTNUs ikoniske universitetsbygg tronende over Trondheim. Fra stipendiatkontoret i Realfagsbygget han satt på for et år siden, er det kort vei til der han sitter nå - på lesesalen med de andre bachelorstudentene i informatikk. Fra å undervise egne studenter er han igjen blant dem. Hvordan havnet han her?
På etterskudd
- Jeg var jo ganske gira og spent da jeg begynte, sier Daniel Lisø når han nå ser tilbake til høsten 2014.
Året før hadde han fullført en master i fysikk med gode nok karakterer til å kunne søke doktorgrad i faststoffkjemi. Men det tok ikke lang tid før han følte at han havnet bakpå. Det var en del overlapp mellom masteren i fysikk og doktorgraden i faststoffkjemi, men også mye han ikke kunne.
- Jeg holdt labkurs i kjemi, som jeg ikke hadde så mye bakgrunn for, så det var ganske mye å sette seg inn i. Jeg hadde ikke så mye tid til å jobbe med selve prosjektet. Jeg kom på etterskudd helt fra starten. Og det ble ikke så mye bedre etter hvert.
For ett år siden, i januar 2016, måtte Daniel delta i en fremdriftsundersøkelse, et nytt tiltak ved NTNU. Der fortalte han om hvordan det sto til.
- Jeg fortalte at jeg ikke trivdes så godt. Og at jeg ikke hadde noen særlig fremdrift. Jeg sa at jeg vurderte å slutte, men vi kom frem til at jeg skulle fortsette.
Noen måneder senere, i mai, tok Daniel en ny fot i bakken. Det hadde ikke blitt noe bedre. Han måtte sette stopp. Det skulle vise seg å være en riktig beslutning.
Mange sklir ut
Hvert år hopper mange doktorgradskandidater av. Nøyaktig hvor mange mangler det gode oversikter over, men en stor andel fullfører ikke på normert tid, som er tre eller fire år. Tall fra 2016 viste at 34 prosent av 2009-kullet ikke hadde fullført etter seks år, som er målet myndighetene har satt for gjennomføring. Noen fullfører etter disse seks årene. Ifølge den siste evalueringen av doktorgradsutdanningen i 2012 hadde 76 prosent av dem som begynte på doktorgraden i 2002-03, fullført etter åtte år. Det er en fremgang fra forrige evaluering ti år tidligere, som viste at 64 prosent fullførte.
- At såpass mange ikke fullførte doktorgradsløpet sitt i 2016, er jo et tegn på at man, på tross av mange gode tiltak de siste ti-femten årene, ikke helt har lykkes, sier Rune Johan Krumsvik.
Professoren ved Universitetet i Bergen ga nylig ut boken En doktorgradsutdanning i endring, som blant annet problematiserer gjennomstrømning og frafall.
Gå til medietDaniel Lisø viser oss rundt på Gløshaugen, høyden med NTNUs ikoniske universitetsbygg tronende over Trondheim. Fra stipendiatkontoret i Realfagsbygget han satt på for et år siden, er det kort vei til der han sitter nå - på lesesalen med de andre bachelorstudentene i informatikk. Fra å undervise egne studenter er han igjen blant dem. Hvordan havnet han her?
På etterskudd
- Jeg var jo ganske gira og spent da jeg begynte, sier Daniel Lisø når han nå ser tilbake til høsten 2014.
Året før hadde han fullført en master i fysikk med gode nok karakterer til å kunne søke doktorgrad i faststoffkjemi. Men det tok ikke lang tid før han følte at han havnet bakpå. Det var en del overlapp mellom masteren i fysikk og doktorgraden i faststoffkjemi, men også mye han ikke kunne.
- Jeg holdt labkurs i kjemi, som jeg ikke hadde så mye bakgrunn for, så det var ganske mye å sette seg inn i. Jeg hadde ikke så mye tid til å jobbe med selve prosjektet. Jeg kom på etterskudd helt fra starten. Og det ble ikke så mye bedre etter hvert.
For ett år siden, i januar 2016, måtte Daniel delta i en fremdriftsundersøkelse, et nytt tiltak ved NTNU. Der fortalte han om hvordan det sto til.
- Jeg fortalte at jeg ikke trivdes så godt. Og at jeg ikke hadde noen særlig fremdrift. Jeg sa at jeg vurderte å slutte, men vi kom frem til at jeg skulle fortsette.
Noen måneder senere, i mai, tok Daniel en ny fot i bakken. Det hadde ikke blitt noe bedre. Han måtte sette stopp. Det skulle vise seg å være en riktig beslutning.
Mange sklir ut
Hvert år hopper mange doktorgradskandidater av. Nøyaktig hvor mange mangler det gode oversikter over, men en stor andel fullfører ikke på normert tid, som er tre eller fire år. Tall fra 2016 viste at 34 prosent av 2009-kullet ikke hadde fullført etter seks år, som er målet myndighetene har satt for gjennomføring. Noen fullfører etter disse seks årene. Ifølge den siste evalueringen av doktorgradsutdanningen i 2012 hadde 76 prosent av dem som begynte på doktorgraden i 2002-03, fullført etter åtte år. Det er en fremgang fra forrige evaluering ti år tidligere, som viste at 64 prosent fullførte.
- At såpass mange ikke fullførte doktorgradsløpet sitt i 2016, er jo et tegn på at man, på tross av mange gode tiltak de siste ti-femten årene, ikke helt har lykkes, sier Rune Johan Krumsvik.
Professoren ved Universitetet i Bergen ga nylig ut boken En doktorgradsutdanning i endring, som blant annet problematiserer gjennomstrømning og frafall.
