NTL-magasinet
08.11.2017
De 26 delegatene som etablerte Norsk Tjenestemannslag i 1947 hadde neppe drømt om at at forbundet skulle telle 50 000 medlemmer 70 år etter.
- Vi har en lang og stolt historie og forbundet har også vært viktig for velferdsstatens utvikling. Vi lager politikk for fremtiden, slår dagens forbundsleder John Leirvaag fast.
Men når han og resten av forbundet 1. november feiret 70-årsdagen, har de en stolt historie bak seg. Leirvaag ønsker å ta med seg arven fra tidligere ledere. Men hvordan har tjenestemannen og -kvinnen endret seg i disse 70 årene etter at NTL ble etablert?
Embetsmenn og statsansatte. NTL organiserte fra første stund alle, fra topp til bunn, innenfor hver virksomhet. Og selv om de var få, så hadde pionerene som dannet NTL en sterk fremtidstro. Og de hadde nok vært fornøyd med dagens organisasjon. I 2017 har nemlig NTL 50 000 medlemmer.
En god kilde for å lære litt om den 70-årige historien er forbundets historiebok «Samling og Strid» av forfatter Jan Messel. Boka forteller litt om tiden med embetsmenn og hvordan statsansatte begynte å organisere seg i forbund. Den gir en god oversikt over hvordan forholdene i statsapparatet fungerte før og etter andre verdenskrig.
Før NTL ble dannet, så ble embetsmenn blant statsansatte oppfattet som en privilegert gruppe arbeidstakere av industriarbeiderne. Kanskje ikke så rart heller ettersom embetsmennene sto i en særegen og privilegert stilling fordi de var utnevnt av Kongen og kunne ikke avsettes.
Når det gjelder de andre statsansatte var det heller ikke så mange av de som var organisert. I 1869 stiftet statlige tjenestemenn Jernbanens forening. Som det første landsomfattende forbundet for statsansatte ble Det norske Postmannslaget også opprettet i 1884. Norsk Jernbaneforbund (NJF) ble etablert i 1892 men da utenfor LO-systemet. Det var først i 1919 at Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivforbund og Norsk Postforbund ble med i LO. Medlemmene ble stadig flere og LO fikk et godt fotfeste blant de statsansatte.
Krigen forsinket. Samtidig som en rekke LO-forbund ble etablert var det flere som jobbet i kulissene for å etablere NTL i begynnelsen av 1940. Så kom krigen og tyskerne okkuperte Norge. Krigen endret også holdningen til mange statsansatte. Tendensene til felleskap og samarbeid var styrket, og avstanden mellom samfunnsgruppene var blitt mindre.
Et nei til LO fra de statsansatte rett før krigen ble snudd til et ja. For funksjonærene var det dermed mindre dramatisk å organisere seg i LO etter krigen. Mange av de som ble ansatt i
Les opprinnelig artikkelMen når han og resten av forbundet 1. november feiret 70-årsdagen, har de en stolt historie bak seg. Leirvaag ønsker å ta med seg arven fra tidligere ledere. Men hvordan har tjenestemannen og -kvinnen endret seg i disse 70 årene etter at NTL ble etablert?
Embetsmenn og statsansatte. NTL organiserte fra første stund alle, fra topp til bunn, innenfor hver virksomhet. Og selv om de var få, så hadde pionerene som dannet NTL en sterk fremtidstro. Og de hadde nok vært fornøyd med dagens organisasjon. I 2017 har nemlig NTL 50 000 medlemmer.
En god kilde for å lære litt om den 70-årige historien er forbundets historiebok «Samling og Strid» av forfatter Jan Messel. Boka forteller litt om tiden med embetsmenn og hvordan statsansatte begynte å organisere seg i forbund. Den gir en god oversikt over hvordan forholdene i statsapparatet fungerte før og etter andre verdenskrig.
Før NTL ble dannet, så ble embetsmenn blant statsansatte oppfattet som en privilegert gruppe arbeidstakere av industriarbeiderne. Kanskje ikke så rart heller ettersom embetsmennene sto i en særegen og privilegert stilling fordi de var utnevnt av Kongen og kunne ikke avsettes.
Når det gjelder de andre statsansatte var det heller ikke så mange av de som var organisert. I 1869 stiftet statlige tjenestemenn Jernbanens forening. Som det første landsomfattende forbundet for statsansatte ble Det norske Postmannslaget også opprettet i 1884. Norsk Jernbaneforbund (NJF) ble etablert i 1892 men da utenfor LO-systemet. Det var først i 1919 at Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivforbund og Norsk Postforbund ble med i LO. Medlemmene ble stadig flere og LO fikk et godt fotfeste blant de statsansatte.
Krigen forsinket. Samtidig som en rekke LO-forbund ble etablert var det flere som jobbet i kulissene for å etablere NTL i begynnelsen av 1940. Så kom krigen og tyskerne okkuperte Norge. Krigen endret også holdningen til mange statsansatte. Tendensene til felleskap og samarbeid var styrket, og avstanden mellom samfunnsgruppene var blitt mindre.
Et nei til LO fra de statsansatte rett før krigen ble snudd til et ja. For funksjonærene var det dermed mindre dramatisk å organisere seg i LO etter krigen. Mange av de som ble ansatt i
