Foran trappene til Stortinget har Adam M. Farhi slått opp teltet sitt. Teltet, og området rundt, er dekket av plakater om varslingssaken hans ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), kritikk mot det han opplever som en knebling av den akademiske ytringsfriheten hans og kritikk av Students at Risk-ordningen.
I 22 dager, siden 23. mars, har Farhi kun drukket vann i protest mot diskrimineringen han mener han har blitt utsatt for.
- Jeg har en komplisert sak, og jeg har prøvd alt. Studentombud ved NMBU og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ingen har støttet meg. Jeg har følt meg isolert, forlatt og uten stemme. Jeg opplevde at jeg hadde ingen annen utvei enn å sultestreike.
Begynte sultestreiken i Ås
Farhi kom til Norge gjennom Students at Risk-ordningen i 2019. Han er opprinnelig fra Marokko, der han studerte kulturstudier. Da han skulle velge emne for sin masteroppgave, valgte han å fokusere på unge mennesker i Marokko som er ateister, eller oppgir at de ikke har noen religion. Dette møtte motbør fra universitetet, som ba ham endre retning for sin masteroppgave. Det nektet ham.
- Jeg er full av takknemlighet for Students at Risk-ordningen. Den har vært som en gjenfødelse for meg. Men min form for aktivisme, som gjorde at jeg ble en del av ordningen, er å regne som forræderi i Marokko. Mitt asyl i Norge er ikke et luksusgode eller et valg.
Farhi forteller at målet med sultestreiken er at organisasjonene og direktoratene bak Students at Risk-ordningen
