Skolelederen
24.09.2018
I prosjektet På sporet fikk elever som begynte på skolen, som ble antatt å være i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker, delta i et intensivt treningsopplegg 4 timer i uka i 25 uker. De utviklet markert bedre leseferdigheter enn kontrollgruppa.
Leder for prosjektet På Sporet har vært førsteamanuensis Oddny Judith Solheim fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Hun forteller om studien hvor 96 førsteklassinger med høy risiko for å utvikle lese- og skrivevansker fulgte et undervisningsopplegg utviklet av forskere ved Lesesenteret.
- Resultatene viser at lærere allerede ved starten i første klasse har mulighet til å identifisere elever som har høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker. I tillegg bekrefter funnene at tidlig, systematisk og intensiv undervisning i små grupper kan være til stor nytte for disse elevene, sier Solheim.
Plikt til å gi intensiv opplæring
Fra dette skoleåret har det kommet et tillegg i Opplæringsloven som sier at skolene har plikt til å gi intensiv opplæring til de elevene som blir hengende etter. Det skal gis tidlig, og gjelder lesing, skriving og regning.
- Tiltak som settes inn seinere i opplæringsløpet har ikke like god effekt. Lese- og skrivevansker er den viktigste årsaken til spesialundervisning i norsk skole. Lenge har det også vært et problem at mange elever må streve i mange år før de får hjelpen de trenger, presiserer Solheim.
Økt lærertetthet på 1.-4. trinn, og den nye lærernormen, gir handlingsrom for å sette i verk gode tidlige tiltak. En undersøkelse blant lærere viser at de mener de tidlig kan oppdage elever som trenger ekstra oppfølging. Likevel har disse elevene i liten grad blitt fulgt opp; av grunner som oppgis for manglende oppfølging, er tid og mangel på effektive tiltak.
Kartlegging
På Sporet-prosjektet startet i 2014. Det startet med at forskerne kartla skriftspråkrelaterte ferdigheter med en gan
Gå til mediet- Resultatene viser at lærere allerede ved starten i første klasse har mulighet til å identifisere elever som har høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker. I tillegg bekrefter funnene at tidlig, systematisk og intensiv undervisning i små grupper kan være til stor nytte for disse elevene, sier Solheim.
Plikt til å gi intensiv opplæring
Fra dette skoleåret har det kommet et tillegg i Opplæringsloven som sier at skolene har plikt til å gi intensiv opplæring til de elevene som blir hengende etter. Det skal gis tidlig, og gjelder lesing, skriving og regning.
- Tiltak som settes inn seinere i opplæringsløpet har ikke like god effekt. Lese- og skrivevansker er den viktigste årsaken til spesialundervisning i norsk skole. Lenge har det også vært et problem at mange elever må streve i mange år før de får hjelpen de trenger, presiserer Solheim.
Økt lærertetthet på 1.-4. trinn, og den nye lærernormen, gir handlingsrom for å sette i verk gode tidlige tiltak. En undersøkelse blant lærere viser at de mener de tidlig kan oppdage elever som trenger ekstra oppfølging. Likevel har disse elevene i liten grad blitt fulgt opp; av grunner som oppgis for manglende oppfølging, er tid og mangel på effektive tiltak.
Kartlegging
På Sporet-prosjektet startet i 2014. Det startet med at forskerne kartla skriftspråkrelaterte ferdigheter med en gan