Hun er rolig. Snill. Sjelden sjuk. Lars Wøien Alhaug (19) er mild i stemmen. Man skulle nesten tro han snakka om en bestemor han var veldig glad i, men han snakker om favorittkua Svartros.
- Ei helt vanlig ku egentlig. Som er så enkel at du lett kan glemme henne. Du tørker av juret, så står melkeorganet på noen få minutter, før hun har melka 25 liter og sneket seg ut. Hun har hatt fem kalver, er drektig med sin sjette og er eldst i fjøset. Man får noen sånne favoritter, sier Lars, og henter fram et bilde av gromkua i glass og ramme.
Han er akkurat ferdig utdanna agronom fra Valle videregående skole, er avløser i flere forskjellige fjøs og har sommerjobb som røkter i eliteoksefjøset til Geno. Skolegangen ble avslutta med å gå helt til topps i Husdyrtreff, en konkurranse for elevene på alle landets naturbruksskoler. Ifølge juryen var oppgaven, som han skrev sammen med sin gode venn Ola Sjåvik fra Etnedal, bunnsolid og viste stor praktisk og teoretisk innsikt i storfeavl. Seieren overrasker ingen som kjenner Lars godt. De er vant til at han lirer av seg slektskapsinformasjon om sine firbeinte favoritter.
- Den kviga der har 10704 Tranmæl som far, 10402 Bosnes som morfar og 5618 Guterud til mormors far, forteller Lars, og peker på den lysebrune kua, som kommer slentrende ut fjøsdøra på vei til raigrasbeitet. Lars kan slektskapet til alle de 43 kyrne i onkelens fjøs på rams.
KRABBING I GULROTÅKERENJorda på gården Lars kommer fra, er bortforpakta, men med to onkler og en bestefar som er bønder, var det likevel store muligheter til å ta del i gårdslivet. Helt fra Lars var liten gutt, har han elsket å gå i fjøset og drømt om å bli bonde. Hadde han ikke tilgang til ekte jorder eller fjøs, fantaserte han dem fram. En historie som ofte fortelles, handler om da han som barn ble rasende på sin to år gamle lillesøster som krabba på teppet han lekte på. «Du kan ikke krabbe i gulrotåkeren min», skreik han. Favorittaktiviteten var å være med onkel Mikael Wøien i fjøset under melkinga.
- Jeg husker faktisk at jeg som
