Fagpressenytt

- Vi må gi honnør til skogeierne for ordningen med frivillig vern. Dette var deres ide og den har vært avgjørende for at vi i dag har kommet så langt som vi har, sa miljødirektør Ellen Hambro. Dette ble fulgt opp av Klima- og miljødepartementets ferske statssekretær Maren Hersleth Holsen. - Skogvernet er en suksesshistorie i Norge. Jeg var leder i Norges Bygdeungdomslag og gjest på Skogeierforbundets årsmøte i 2000, da frivillig vern ble lansert, fortalte hun. Og hun fikk selvfølgelig med at «vernetempoet» har økt under den sittende regjeringen. - Vi har brukt 2,8 milliarder på å verne 552 områder, av disse er 480 et resultat av frivillig vern i privat skog. I arbeidet videre må vi fokusere på å rette opp skjevheter og fylle mangler i det som hittil er vernet. Det blir utfordrende å sørge for god måloppnåelse og samtidig holde interessen for frivillig vern oppe. Og vi skal også sørge for at vernet gjennomføres med minst mulige konsekvenser for avvirkningen, slik Stortinget har gitt beskjed om. Men dette skal vi klare, sa Holsen, som var politisk rådgiver for Lars Sponheim da han var Landbruksminister i 2004-05.LANG HISTORIEAvdelingsdirektør Ivar Myklebust i Miljødirektoratet dro deretter historikken. Skogvern er ikke noe nytt i Norge, det første området ble fredet for 115 år siden, da Statens Skogvesen (nå Statskog) foretok en administrativ fredning av Grøftrem Urskog i Hemnes i Nordland. Lovhjemmelen kom senere, den første naturfredningsloven ble vedtatt i 1910. Lenge ble bare ytterst små områder fredet, det var først da nasjonalparketableringen kom for fullt på 60-tallet at det ble snakk om arealer av betydning. - Fortsatt finnes de største sammenhengende skogene som er vernet i nasjonalparkene, sa Myklebust og nevnte Femundsmarka, Øvre Pasvik og Øvre A