Arkitektur N
24.09.2021
Hvor går grensen for når et restaurert interiør oppleves som et historisk rom, en utstilling eller et museum? Hos Telegrafen i Drøbak er interiøret tilbakeført i gammel stil og dekorert med objekter som formidler husets historie.
Drøbak ligger idyllisk til ved det smaleste punktet i Oslofjorden. Mange besøker byen i sommermånedene nettopp på grunn av beliggenheten og ikke minst den karakteristiske og hyggelige trehusarkitekturen. Kunstgallerier, småbutikker og restauranter trekker folk inn. Derfor er det spennende når noen tar tak i interiøret, og skaper en unik opplevelse av Drøbak mellom fire vegger.
«Telegrafen» i Storgata 10 er et av mange trehus som ligger innenfor verneområdet. En natt i november 2015 skjedde det verste som kan skje i en slik trehusbebyggelse, Telegrafen sto i brann. Takket være brannvesenets innsats, hindret de brannen i å spre seg til flere hus. Men nesten hele 2. etasje av Telegrafen brant ned og 1. etasje fikk store fuktskader. En engasjert eier, med hjerte for gamle bygg, bestemte seg for at bygget skulle gjenreises og tilbakeføres slik det var opprinnelig, rundt 1790årene. Dermed ble mange fagfolk involvert og undersøkelser gjort. Firmaet Stokk og Stein AS i Lom fikk oppdraget med å demontere, tilpasse nytt laft til delene som ble reddet og lafte bygget på nytt. Seniorrådgiver Per-Willy Færgestad ved Akershus bygningsvernsenter var ansvarlig for bygningsregisteringen under demonteringen og arbeider på antikvarisk grunnlag. Da prosjektet ble en byggesak, ble Beate Ellingsen AS engasjert som interiørarkitekt og Jeanette Jacobsen som arkitekt, gjennom Drøbak arkitektkontor AS.
Historien. Som flere av trehusene i Drøbak, er Telegrafen opprinnelig et lite tømmerhus som er blitt bygget på i flere epoker. Man kan fortsatt finne spor etter tømmerkassen, som nå er et eget rom inne i den to etasjers, laftede tømmerkonstruksjonen. Fasaden består av gulmalte paneler høvlet for hånd, med vinduer i barokk stil med brune vinduskarmer- og sprosser. Det fremstår som et velholdt bygg av god kvalitet. En morsom detalj er et falskt, håndmalt vindu i 2. etasje. Restene som ble funnet etter brannen gav nok informasjon til å gjenskape vinduet og sammenfalt med spor etter tidligere vindusstørrelser. Huset har hatt mange private eiere, og senere har det blitt leid ut til postverket og vinmonopolet. Men det er tiden da Telegrafverket var eiere, fra 19171970, som står igjen som den sterkeste referansen og som har gitt bygget dets uformelle navn.
Det første som møter en innenfor den grønnmalte inngangsdøren er en ent
Gå til mediet«Telegrafen» i Storgata 10 er et av mange trehus som ligger innenfor verneområdet. En natt i november 2015 skjedde det verste som kan skje i en slik trehusbebyggelse, Telegrafen sto i brann. Takket være brannvesenets innsats, hindret de brannen i å spre seg til flere hus. Men nesten hele 2. etasje av Telegrafen brant ned og 1. etasje fikk store fuktskader. En engasjert eier, med hjerte for gamle bygg, bestemte seg for at bygget skulle gjenreises og tilbakeføres slik det var opprinnelig, rundt 1790årene. Dermed ble mange fagfolk involvert og undersøkelser gjort. Firmaet Stokk og Stein AS i Lom fikk oppdraget med å demontere, tilpasse nytt laft til delene som ble reddet og lafte bygget på nytt. Seniorrådgiver Per-Willy Færgestad ved Akershus bygningsvernsenter var ansvarlig for bygningsregisteringen under demonteringen og arbeider på antikvarisk grunnlag. Da prosjektet ble en byggesak, ble Beate Ellingsen AS engasjert som interiørarkitekt og Jeanette Jacobsen som arkitekt, gjennom Drøbak arkitektkontor AS.
Historien. Som flere av trehusene i Drøbak, er Telegrafen opprinnelig et lite tømmerhus som er blitt bygget på i flere epoker. Man kan fortsatt finne spor etter tømmerkassen, som nå er et eget rom inne i den to etasjers, laftede tømmerkonstruksjonen. Fasaden består av gulmalte paneler høvlet for hånd, med vinduer i barokk stil med brune vinduskarmer- og sprosser. Det fremstår som et velholdt bygg av god kvalitet. En morsom detalj er et falskt, håndmalt vindu i 2. etasje. Restene som ble funnet etter brannen gav nok informasjon til å gjenskape vinduet og sammenfalt med spor etter tidligere vindusstørrelser. Huset har hatt mange private eiere, og senere har det blitt leid ut til postverket og vinmonopolet. Men det er tiden da Telegrafverket var eiere, fra 19171970, som står igjen som den sterkeste referansen og som har gitt bygget dets uformelle navn.
Det første som møter en innenfor den grønnmalte inngangsdøren er en ent