Norsk Skogbruk
29.08.2018
Klimakampen forutsetter at vi evner å ha mange tanker i hodet samtidig. Det handler om «både og», snarere enn «enten eller» mhp valg av virkemidler. Vi må ta i bruk all den teknologi vi kan tenke oss for å redusere utslipp av CO2 og vi må øke naturens evne og kapasitet til å binde CO2.
Overskriften er omtrent den samme som Trygve Refsdal hadde i nr 6 av Norsk Skogbruk. Jeg har erstattet eller med og, og skal begrunne dette.
Jeg mener artikkelen fremstiller naturens rolle i karbonfangst og lagring på en gal måte. Det er riktig at naturen hvert år binder store mengder CO2 - men det hører med til dette at omtrent den samme mengden CO2 slippes ut hvert år gjennom forråtnelse og åndedrett. Det er følgelig ikke mengden CO2 som er bundet i biomasse vi må studere men balansen mellom opptak og utslipp. Det er dette som styrer mengden CO2 i atmosfæren og dermed klima på jorda.
ULIKE SYNSPUNKTER
Karbonet på jorda inngår i to sykler. Den ene er den biologiske - som innebærer at CO2 bindes gjennom fotosyntese og slippes ut gjennom åndedrett og forråtnelse. Dette utgjør ca 1% av jordens karbon. De resterende 99% finnes i det geologiske syklus - dette karbonet akkumuleres over millioner av år ved at litt karbon hele tiden blir begravd i sedimenter. Dette blir i tidens fylde omdannet til olje, gass og kull, og litt av dette slippes ut naturlig og går over i det biologiske kretsløpet.
Disse to syklene er i det store og hele i balanse men har svært ulike omløpstider - den biologiske fungerer på en tidsskala fra ett år til 100 år, mens den geologiske er på millioner av år. Balansen eller likevekten mellom disse naturlige prosessene (karbon-syklene) ser vi i konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Denne måles i ppm og har vært tilnærmet konstant 250 ppm de siste 10.000 år. En slik likevektstilstand forteller oss at stående biomasse tar opp omtrent like mye CO2 som det som slippes ut gjennom forråtnelse og fra andre k
Gå til medietJeg mener artikkelen fremstiller naturens rolle i karbonfangst og lagring på en gal måte. Det er riktig at naturen hvert år binder store mengder CO2 - men det hører med til dette at omtrent den samme mengden CO2 slippes ut hvert år gjennom forråtnelse og åndedrett. Det er følgelig ikke mengden CO2 som er bundet i biomasse vi må studere men balansen mellom opptak og utslipp. Det er dette som styrer mengden CO2 i atmosfæren og dermed klima på jorda.
ULIKE SYNSPUNKTER
Karbonet på jorda inngår i to sykler. Den ene er den biologiske - som innebærer at CO2 bindes gjennom fotosyntese og slippes ut gjennom åndedrett og forråtnelse. Dette utgjør ca 1% av jordens karbon. De resterende 99% finnes i det geologiske syklus - dette karbonet akkumuleres over millioner av år ved at litt karbon hele tiden blir begravd i sedimenter. Dette blir i tidens fylde omdannet til olje, gass og kull, og litt av dette slippes ut naturlig og går over i det biologiske kretsløpet.
Disse to syklene er i det store og hele i balanse men har svært ulike omløpstider - den biologiske fungerer på en tidsskala fra ett år til 100 år, mens den geologiske er på millioner av år. Balansen eller likevekten mellom disse naturlige prosessene (karbon-syklene) ser vi i konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Denne måles i ppm og har vært tilnærmet konstant 250 ppm de siste 10.000 år. En slik likevektstilstand forteller oss at stående biomasse tar opp omtrent like mye CO2 som det som slippes ut gjennom forråtnelse og fra andre k
