Advokatbladet
09.04.2019
Assisterende direktør i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, Dag Eriksen, har skrevet et innlegg i forrige Advokatbladet med tittelen «Taushetsplikt og
... hvitvasking - konstruktiv kritikk med feil adressat». Det foranlediger noen merknader.
OM ADVOKATERS RAPPORTERINGSPLIKT
I Tilsynsrådets veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i advokat- og rettshjelpvirksomhet (29.1.2019) uttales blant annet følgende om unntaket fra advokaters taushetsplikt i hvitvaskingsloven § 26 tredje ledd:
«Unntaket fra rapporteringsplikten skal imidlertid ikke tolkes for vidt. Dersom advokaten/rettshjelperen går ut over å fastslå rettsstillingen, for eksempel ved å gi konkrete råd om hva klienten bør gjøre eller vurdere handlingsalternativer opp mot hverandre, har han/hun rapporteringsplikt. Oppdrag som går ut på å etablere rettsposisjoner, for eksempel kontraktsforhandlinger, vil også falle utenfor unntaket.»
Rettsoppfatningen forankres i forarbeidene til hvitvaskingsloven av 2003 (Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) s. 58-59). Merk at hvitvaskingsloven av 2003 ble erstattet av hvitvaskingsloven av 2009, før vi nå har fått hvitvaskingsloven av 2018.
Uttalelsene i forarbeidene til 2003loven gir en for svak beskyttelse av advokaters taushetsplikt anno 2019. Å pålegge advokater rapporteringsplikt om forhold som er fremkommet når advokaten gir «konkrete råd om hva klienten bør gjøre eller vurdere handlingsalternativer opp mot hverandre», og om «opplysninger som fremkommer under kontraktsforhandlinger», er uforenlig med borgernes rett til konfidensiell rettslig bistand som er vernet i EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102. For øvrig er avgrensingene det gis uttrykk for i forarbeidene basert på kasuistikk, og umulige å operasjonalisere.
Eriksen mener at lovutvalget som utarbeidet forslag til ny hvitvaskingslov, har videreført rettsoppfatningen fra 2003-loven. Dette forankres i én setning fra forarbeidene: «Utvalget foreslår å videreføre unntaket fra rapporteringsplikt for advokater med enkelte språklige endringer... ...Endringen er ikke ment å innebære noen realitetsendring» (NOU
Gå til medietOM ADVOKATERS RAPPORTERINGSPLIKT
I Tilsynsrådets veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i advokat- og rettshjelpvirksomhet (29.1.2019) uttales blant annet følgende om unntaket fra advokaters taushetsplikt i hvitvaskingsloven § 26 tredje ledd:
«Unntaket fra rapporteringsplikten skal imidlertid ikke tolkes for vidt. Dersom advokaten/rettshjelperen går ut over å fastslå rettsstillingen, for eksempel ved å gi konkrete råd om hva klienten bør gjøre eller vurdere handlingsalternativer opp mot hverandre, har han/hun rapporteringsplikt. Oppdrag som går ut på å etablere rettsposisjoner, for eksempel kontraktsforhandlinger, vil også falle utenfor unntaket.»
Rettsoppfatningen forankres i forarbeidene til hvitvaskingsloven av 2003 (Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) s. 58-59). Merk at hvitvaskingsloven av 2003 ble erstattet av hvitvaskingsloven av 2009, før vi nå har fått hvitvaskingsloven av 2018.
Uttalelsene i forarbeidene til 2003loven gir en for svak beskyttelse av advokaters taushetsplikt anno 2019. Å pålegge advokater rapporteringsplikt om forhold som er fremkommet når advokaten gir «konkrete råd om hva klienten bør gjøre eller vurdere handlingsalternativer opp mot hverandre», og om «opplysninger som fremkommer under kontraktsforhandlinger», er uforenlig med borgernes rett til konfidensiell rettslig bistand som er vernet i EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102. For øvrig er avgrensingene det gis uttrykk for i forarbeidene basert på kasuistikk, og umulige å operasjonalisere.
Eriksen mener at lovutvalget som utarbeidet forslag til ny hvitvaskingslov, har videreført rettsoppfatningen fra 2003-loven. Dette forankres i én setning fra forarbeidene: «Utvalget foreslår å videreføre unntaket fra rapporteringsplikt for advokater med enkelte språklige endringer... ...Endringen er ikke ment å innebære noen realitetsendring» (NOU
