En mye sitert forklaring er at vi har fått større tilgang på fristende, kaloritett mat og har større mulighet til å sitte i ro. Men det finnes en del indikasjoner på at dette neppe er hele forklaringen.
På Digestive Disease Week (DDW) 2018 ble det presentert flere studier som støtter tanken om at endringer i kroppen kan spille en rolle i fedmeepidemien.
Sinnrikt reguleringssystem
Vi tenker sjelden over det. Men det å holde kroppsvekta i balanse er en forbløffende komplisert oppgave. Får vi for lite energi over tid, ender vi i grava. For mye er heller ikke gunstig. Men hvor mange kalorier inneholder egentlig et måltid? Og hvor mange bruker vi på den spaserturen etterpå?
Heldigvis har kroppen i utgangspunktet en fantastisk evne til å passe på at vekta er omtrent lik, i uke etter uke, og måned etter måned. Kroppen regulerer inntaket ved sinnrike systemer av nerver, sensorer og hormoner som styrer sult, appetitt og metthet.
Dersom det skulle bli matmangel, kan kroppen til og med forandre selve forbrenningen, slik at vi trenger mindre for å overleve.
Men hva om noe går galt i systemet som skal sørge for likevekten?
Hjernedeler fungerte ikke som normalt
Flere forskningsresultater som ble lagt fram på DDW antyder at mennesker med fedme nettopp har feil i noen av leddene i systemet.
Jose Henrique Silvah og kollegaene har for eksempel oppdaget tegn til problemer i hjernedelene som styrer med lysten på snacks og kaloririk mat.
Forskerne brukte hjerneskannere til å sammenligne hva som foregikk i hjernen på mennesker med og uten fedme.
Det viste seg at flere områder ikke så ut til å fungere normalt hos de med fedme. Dette gjaldt hjernedeler som er
