Fagpressenytt

000 ukrainere uten særlig mye støy, sier avtroppende PU-sjef Arne Jørgen Olafsen.
Jeg sniker meg inn porten til Politiets Utlendingsenhet idet postmannen er på vei ut. Jeg sier til resepsjonisten at jeg har en avtale med Arne Jørgen Olafsen, og får beskjed om å registrere meg. Jeg fyller ut navnet på intervjuobjektet, mitt eget navn og telefonnummer.
Det skjer ingenting.
Jeg prøver igjen. Null reaksjon. Besøkskortet kommer aldri. Jeg må tilbake til resepsjonisten og spørre.
– Nei, det jobber ingen ved navn Olafsen her. Det er heller ingen ved det navnet i telefonregisteret.
Hva er dette? Er jeg blitt lurt? Har han tilegnet seg den rike Wallenberg-familiens ordspråk «Att vara, men inte synast»?
– Men han er jo sjefen her, sier jeg til resepsjonisten, før jeg blir avbrutt av en høyreist, uniformert mann som hilser blidt.
Jeg puster lettet ut. Det er Olafsen. Han forklarer. – Det er nok enheten for sikkerhet som har ordnet det slik. Jeg slipper deg inn under navnet til min nestsjef.
UTSATT FOR TRUSLER
Med besøkskortet på brystet tar jeg plass i sofaen på kontoret med utsikt til Tøyen sentrum i Oslo, kanskje det mest fargerike fellesskapet i byen.
– Er du virkelig så utsatt for trusler at du må leve skjult i din egen etat?
– Det er andre som tar den vurderingen. Jeg bare forholder meg til det. Men det er klart at jeg i likhet med andre politifolk er utsatt. Første gang var da jeg uttalte meg om at det var altfor mye våpen blant folk, svak kontroll og risiko knyttet til psykisk syke. Det var en gang på 1990-tallet.
Da ble jeg truet på telefonen. Det er klart du følger litt med.
Ser hvem som sitter ved nabobordet på restaurant og sånt. Du står ikke fremst på perrongen når toget kommer, for å si det sånn.
– Har det vært mange ubehageligheter?
– Det har vært provokasjoner som biler parkert i oppkjørselen foran huset der jeg bor. Noen har kommet opp mot huset og tatt bilder av meg mens jeg vasket bilen. Jeg har hatt noen episoder når jeg reiser med tog. Det kan være noen som vil at jeg skal slå først. Jobben kan være til hinder for å hevde min rett, på et vis. Men jeg har et system rundt meg, og det er mange som har opplevd mer alvorlige ting enn meg.
Olafsen har blitt navngitt i en litt spesiell svindelsak. I flere år har det blitt sendt ut en falsk e-post, tilsynelatende signert Olafsen. I brevet får mottakeren beskjed om at han eller hun er mistenkt for alvorlige lovbrudd. Det trues med fengsel, gigantbøter og oppføring i internasjonale registre over seksualforbrytere hvis ikke mottakeren forklarer seg for politiet innen 72 timer.
– Hele svindelen er dårlig utført. Denne e-posten dukker stadig opp. Jeg fikk jo noen tilståelser over telefon. Vi politianmeldte svindelen. Saken ble henlagt.
– Hva! Anmeldelse fra deg ble henlagt?
Olafsen ler godt. – Ja, IT-svindel er jo prioritert, men likevel. Et innbrudd hjemme hos kona og meg der verdier ble stjålet ble også henlagt.
– Så da var du plutselig som andre ofre? – Ja, jeg vet jo at politiet har mye å drive med.
FØRSTE POLITIMANN
Olafsen forteller at han er første