Arkitektnytt
01.02.2017
Debatten om endringene i teknisk forskrift handler i liten grad om kvalitet, og i stor grad om folk som slår hverandre i hodet med sekssifrede tall.
Forslaget til TEK17 ble i november sendt ut på høring med følgende rakett i enden: Boligene blir 100 000 kroner billigere hvis vi innfører et «snurektangel» for rullestol og fjerner den innvendige boden i nye leiligheter.
Det uttalte målet med endringene er å bygge flere og billigere leiligheter, slik at det blir enklere for yngre mennesker å komme inn på boligmarkedet.
Dette beløpet, 100 000 kroner, er det siste i en lang rekke tall som de siste fem årene har svirret omkring i debatten om fordyrende tiltak og besparelser som følge av skjerpede krav og forenklinger i byggteknisk forskrift. På den ene siden står boligprodusentene, som bruker sine betydelige lobbymuskler til å kjempe for endringer som gjør det billigere å bygge. På den andre siden står arkitekter, ingeniører og talsmenn for funksjonshemmede, som mener at motparten overdriver.
I midten sitter Sanner og Direktorat for byggkvalitet (DiBK) og skal finne en gyllen middelvei. «Vi forventer at byggenæringen tar samfunnsansvar og lar besparelsene komme forbrukerne til gode, sa Jan Tore Sanner til Byggeindustrien i november, dagen før han sendte ut TEK17 på høring.
Sanners forventninger er så langt ikke blitt innfridd. Kan han forvente seg noe mer denne gangen? La oss først se tilbake på de siste årenes tall-tango.
600 000 DYRERE
I april 2011 uttalte Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag Bolig, til Aftenposten at «vi kan jo ikke bygge boliger bare for 50-åringer med god økonomi. Vi må utvikle hele boligmassen og bygge alle boligtyper». Ifølge Schumann ville krav i TEK10 om snusirkler for rullestol i alle rom, heis med plass til båre i alle bygg på tre etasjer eller mer, trinnfri adkomst ute og inne og økte krav til størrelse på rom, i tillegg til krav om «nesten en stikkkontakt for hver meter i stuen, det er nesten så det blir latterlig», føre til merkostnad på nær 600 000 kroner for en toroms leilighet i en blokk på tre etasjer.
Daværende OBOS-sjef Martin Mæland la seg litt lavere, men mente at nevnte leilighet ville bli «over en halv million kroner» dyrere å bygge. En uke senere presenterte Dine Penger en detaljert oversikt fra Boligprodusentene over de fordyrende elementene i overgangen fra TEK07 til TEK10. I denne oversikten var 600 000 kroner blitt til om lag 300 000 kroner.
Nesten to år senere, i februar 2013, leverte AS Bygganalyse en presentasjon til DiBK der de hadde regnet seg frem til at innføringen av TEK10 bare ville gi en økt byggekostnad for den nevnte toroms leiligheten på maks 100 000 kroner «utover SSBs prisstigning i perioden desember 2007-desember 2012», det vil si en halv million kroner lavere enn beløpet fra Selvaag.
ARKITEKTENE PROTESTERER
Neste etappe i sagaen om TEK-tall, startet sommeren 2014. Norge hadde byttet regjering, og Jan Tore Sanner var den nye statsråden med ansvar for boligbygging. Sanner hadde sendt et forslag om forenklinger i TEK10 ut på høring, og diskusjonen skulle i stor grad dreie seg om snusirkler for rullestol, og hvorvidt den kunne reduseres fra 1,5 til 1,4 meter.
Alternativt skulle halvparten av leilighetene under 50 kvadratmeter som bygges i et prosjekt, slippe å bry seg om tilgjengelighetskrav.
I august ble en mannsterk gruppe aktører fra Bygganalyse, Arkitektbedriftene i Norge, Norske arkitekters landsforbund, Si
Gå til medietDet uttalte målet med endringene er å bygge flere og billigere leiligheter, slik at det blir enklere for yngre mennesker å komme inn på boligmarkedet.
Dette beløpet, 100 000 kroner, er det siste i en lang rekke tall som de siste fem årene har svirret omkring i debatten om fordyrende tiltak og besparelser som følge av skjerpede krav og forenklinger i byggteknisk forskrift. På den ene siden står boligprodusentene, som bruker sine betydelige lobbymuskler til å kjempe for endringer som gjør det billigere å bygge. På den andre siden står arkitekter, ingeniører og talsmenn for funksjonshemmede, som mener at motparten overdriver.
I midten sitter Sanner og Direktorat for byggkvalitet (DiBK) og skal finne en gyllen middelvei. «Vi forventer at byggenæringen tar samfunnsansvar og lar besparelsene komme forbrukerne til gode, sa Jan Tore Sanner til Byggeindustrien i november, dagen før han sendte ut TEK17 på høring.
Sanners forventninger er så langt ikke blitt innfridd. Kan han forvente seg noe mer denne gangen? La oss først se tilbake på de siste årenes tall-tango.
600 000 DYRERE
I april 2011 uttalte Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag Bolig, til Aftenposten at «vi kan jo ikke bygge boliger bare for 50-åringer med god økonomi. Vi må utvikle hele boligmassen og bygge alle boligtyper». Ifølge Schumann ville krav i TEK10 om snusirkler for rullestol i alle rom, heis med plass til båre i alle bygg på tre etasjer eller mer, trinnfri adkomst ute og inne og økte krav til størrelse på rom, i tillegg til krav om «nesten en stikkkontakt for hver meter i stuen, det er nesten så det blir latterlig», føre til merkostnad på nær 600 000 kroner for en toroms leilighet i en blokk på tre etasjer.
Daværende OBOS-sjef Martin Mæland la seg litt lavere, men mente at nevnte leilighet ville bli «over en halv million kroner» dyrere å bygge. En uke senere presenterte Dine Penger en detaljert oversikt fra Boligprodusentene over de fordyrende elementene i overgangen fra TEK07 til TEK10. I denne oversikten var 600 000 kroner blitt til om lag 300 000 kroner.
Nesten to år senere, i februar 2013, leverte AS Bygganalyse en presentasjon til DiBK der de hadde regnet seg frem til at innføringen av TEK10 bare ville gi en økt byggekostnad for den nevnte toroms leiligheten på maks 100 000 kroner «utover SSBs prisstigning i perioden desember 2007-desember 2012», det vil si en halv million kroner lavere enn beløpet fra Selvaag.
ARKITEKTENE PROTESTERER
Neste etappe i sagaen om TEK-tall, startet sommeren 2014. Norge hadde byttet regjering, og Jan Tore Sanner var den nye statsråden med ansvar for boligbygging. Sanner hadde sendt et forslag om forenklinger i TEK10 ut på høring, og diskusjonen skulle i stor grad dreie seg om snusirkler for rullestol, og hvorvidt den kunne reduseres fra 1,5 til 1,4 meter.
Alternativt skulle halvparten av leilighetene under 50 kvadratmeter som bygges i et prosjekt, slippe å bry seg om tilgjengelighetskrav.
I august ble en mannsterk gruppe aktører fra Bygganalyse, Arkitektbedriftene i Norge, Norske arkitekters landsforbund, Si