Den norske tannlegeforenings Tidende
15.11.2018
Kjære alle sammen!
Det er en stor glede for meg å kunne ønske velkommen til årets landsmøte. Landsmøtet er vårt største og viktigste faglige arrangement, og vi er veldig glade for at vi også i år har klart å samle så mange av våre medlemmer - selv midt i høstferien for mange av dere. Dette viser både at landsmøtet står fjellstøtt, og at vår yrkesgruppe er svært opptatt av å tilegne seg ny kunnskap - og det skal vi alle være stolte av!
Om punkt 14
Det har virkelig vært oppmerksomhet rundt tannhelsetjenesten i 2018.
Året startet med en heftig konflikt med statsråd Bent Høie rundt punkt 14 i trygderegelverket. Endringene fra 1. januar innebar, etter vårt syn, at punkt 14 ikke lenger kunne benyttes. Den nye ordlyden med krav om «bistand til daglig munnstell» gjorde at de som eventuelt ville kvalifisere til stønad under dette punktet, nødvendigvis måtte ha hjemmesykepleie - og dermed rett på et tannhelsetilbud i den offentlige tannhelsetjenesten. Og da bortfaller rettighetene etter folketrygden. Det ble også presisert at diagnosen odontofobi ikke lenger kunne benyttes i forbindelse med dette punktet.
Hovedstyret vurderte det dithen at saken best kunne løses med dialog. Strategien var derfor å ikke bruke media. Det var kanskje frustrerende for mange av medlemmene at NTF ikke var mer synlig - men det viste seg å være en vellykket strategi.
Etter samtaler, e-postutvekslinger og møtevirksomhet ble det klart at statsråd Høie endret ordlyden i punktet, slik NTF krevde. Det var et viktig gjennomslag og en seier for oss.
Andre politiske saker
Odontofobipasientene fikk vi ikke gjennomslag for. Her mener statsråden fortsatt at disse pasientene skal få sitt tilbud av TOO-teamene i fylkeskommunene. Vi vet dessverre at dette fortsatt ikke fungerer optimalt og at det har skapt problemer for mange pasienter. Dette er derfor en sak vi følger tett og kommer til å arbeide videre med.
Så kom kjeveortopedisaken om gruppe C rett etter sommerferien. Helse- og omsorgsministeren gikk igjen hardt ut og ville at store deler av stønaden til dagens gruppe C skulle fjernes i statsbudsjettet.
Dette overrasket oss, siden vi allerede hadde blitt invitert inn i en arbeidsgruppe som skulle se på punkt 8 Bittanomalier i trygderegelverket.
Dette viste seg å være en sak hvor flere engasjerte seg - også media. NTF var tydelige på at vi gjerne diskuterer endringer i regelverket - men også helt krystallklare på at vi forventer at fagmiljøene tas med på prosesser før det gjennomføres store endringer i regelverket. Vi har i flere år bedt om en helhetlig gjennomgang av trygderegelverket, slik at vi sikrer at midlene til stønad brukes på den mest fornuftige måten.
Dessverre ser vi at dagens regjering ikke er spesielt opptatt av samarbeid med fagmiljøene. Tvert imot settes det stadig i gang prosesser og gjøres vedtak som ikke er i tråd med fagmiljøenes innspill - noe som også er stikk i strid med det partiene lovte i partiprogrammene og i valgkampen.
Alle regjeringspartiene har i sine partiprogram at de skal styrke tannhelsetjenesten. Faktisk.no har gått regjeringen etter i sømmene og har konkludert med at regjeringen har kuttet over 300 millioner i støtte til tannhelse de siste fire årene.
Det har de gjort ved å underregulere takstene og ved å flytte penger til andre tiltak på tannhelsefeltet, men også til tiltak på helt andre områder.
Statsråden prøver å vri seg unna ved å påpeke at det på tross av dette har vært en betydelig vekst i folketrygdens utbetalinger til stønad til tannbehandling. Det er helt riktig. Fra 2014 til 2017 økte utbetalingene med 26 prosent eller nesten 500 millioner kroner. Men økningen kommer fordi flere pasienter har fått stønad. Antall pasienter som har fått nyte godt av stønadsordningen, har på samme tid økt med 25 prosent. Flere får altså støtte, men støtten per pasient er svekket.
Så har Høie rett i at det i tillegg er gjort noen endringer i regelverket som har økt utbetalingene. Det blir flere eldre som beholder sine egne tenner, og dette kan også forklare noe av økningen. Både behandlere og pasienter har dessuten blitt mer oppmerksomme på regelverket - og det er bra! De som har rettigheter skal selvfølgelig få den stønaden de har krav på. Et underforbruk er ikke noe bedre enn et overforbruk, og hensikten med å innføre stønadsordninger må jo være at de faktisk tas i bruk for dem som har rett til det.
Men igjen, regnestykket går ikke i pluss for pasienten. Sannheten er at dagens regjering har kuttet i stønadene og nedregulert takstene slik at den enkelte pasient får mindre stønad. Dette vet Bent Høie.
I stedet for å nedprioritere tannhelsefeltet burde regjeringen sette i verk en helhetlig gjennomgang av regelverket med sikte på å målrette stønadene bedre og styrke ordningen. I en slik gjennomgang kan man også se på hvordan ordningen kan endres for bedre å treffe de som i dag ikke går til tannlegen av økonomiske årsaker. Det vil være god samfunnsøkonomi å bruke pengene smartere enn vi gjør i dag.
Jeg vil benytte anledningen til å rose Arbeiderpartiet som i et representantforslag på Stortinget, et såkalt dokument 8-forslag, har bedt regjeringen om å gjennomføre en gjennomgang av ordningen. NTF skal på høring om dette forslaget i neste uke, og her kommer vi til å gi klar beskjed om vårt standpunkt. Arbeiderpartiet
Gå til medietOm punkt 14
Det har virkelig vært oppmerksomhet rundt tannhelsetjenesten i 2018.
Året startet med en heftig konflikt med statsråd Bent Høie rundt punkt 14 i trygderegelverket. Endringene fra 1. januar innebar, etter vårt syn, at punkt 14 ikke lenger kunne benyttes. Den nye ordlyden med krav om «bistand til daglig munnstell» gjorde at de som eventuelt ville kvalifisere til stønad under dette punktet, nødvendigvis måtte ha hjemmesykepleie - og dermed rett på et tannhelsetilbud i den offentlige tannhelsetjenesten. Og da bortfaller rettighetene etter folketrygden. Det ble også presisert at diagnosen odontofobi ikke lenger kunne benyttes i forbindelse med dette punktet.
Hovedstyret vurderte det dithen at saken best kunne løses med dialog. Strategien var derfor å ikke bruke media. Det var kanskje frustrerende for mange av medlemmene at NTF ikke var mer synlig - men det viste seg å være en vellykket strategi.
Etter samtaler, e-postutvekslinger og møtevirksomhet ble det klart at statsråd Høie endret ordlyden i punktet, slik NTF krevde. Det var et viktig gjennomslag og en seier for oss.
Andre politiske saker
Odontofobipasientene fikk vi ikke gjennomslag for. Her mener statsråden fortsatt at disse pasientene skal få sitt tilbud av TOO-teamene i fylkeskommunene. Vi vet dessverre at dette fortsatt ikke fungerer optimalt og at det har skapt problemer for mange pasienter. Dette er derfor en sak vi følger tett og kommer til å arbeide videre med.
Så kom kjeveortopedisaken om gruppe C rett etter sommerferien. Helse- og omsorgsministeren gikk igjen hardt ut og ville at store deler av stønaden til dagens gruppe C skulle fjernes i statsbudsjettet.
Dette overrasket oss, siden vi allerede hadde blitt invitert inn i en arbeidsgruppe som skulle se på punkt 8 Bittanomalier i trygderegelverket.
Dette viste seg å være en sak hvor flere engasjerte seg - også media. NTF var tydelige på at vi gjerne diskuterer endringer i regelverket - men også helt krystallklare på at vi forventer at fagmiljøene tas med på prosesser før det gjennomføres store endringer i regelverket. Vi har i flere år bedt om en helhetlig gjennomgang av trygderegelverket, slik at vi sikrer at midlene til stønad brukes på den mest fornuftige måten.
Dessverre ser vi at dagens regjering ikke er spesielt opptatt av samarbeid med fagmiljøene. Tvert imot settes det stadig i gang prosesser og gjøres vedtak som ikke er i tråd med fagmiljøenes innspill - noe som også er stikk i strid med det partiene lovte i partiprogrammene og i valgkampen.
Alle regjeringspartiene har i sine partiprogram at de skal styrke tannhelsetjenesten. Faktisk.no har gått regjeringen etter i sømmene og har konkludert med at regjeringen har kuttet over 300 millioner i støtte til tannhelse de siste fire årene.
Det har de gjort ved å underregulere takstene og ved å flytte penger til andre tiltak på tannhelsefeltet, men også til tiltak på helt andre områder.
Statsråden prøver å vri seg unna ved å påpeke at det på tross av dette har vært en betydelig vekst i folketrygdens utbetalinger til stønad til tannbehandling. Det er helt riktig. Fra 2014 til 2017 økte utbetalingene med 26 prosent eller nesten 500 millioner kroner. Men økningen kommer fordi flere pasienter har fått stønad. Antall pasienter som har fått nyte godt av stønadsordningen, har på samme tid økt med 25 prosent. Flere får altså støtte, men støtten per pasient er svekket.
Så har Høie rett i at det i tillegg er gjort noen endringer i regelverket som har økt utbetalingene. Det blir flere eldre som beholder sine egne tenner, og dette kan også forklare noe av økningen. Både behandlere og pasienter har dessuten blitt mer oppmerksomme på regelverket - og det er bra! De som har rettigheter skal selvfølgelig få den stønaden de har krav på. Et underforbruk er ikke noe bedre enn et overforbruk, og hensikten med å innføre stønadsordninger må jo være at de faktisk tas i bruk for dem som har rett til det.
Men igjen, regnestykket går ikke i pluss for pasienten. Sannheten er at dagens regjering har kuttet i stønadene og nedregulert takstene slik at den enkelte pasient får mindre stønad. Dette vet Bent Høie.
I stedet for å nedprioritere tannhelsefeltet burde regjeringen sette i verk en helhetlig gjennomgang av regelverket med sikte på å målrette stønadene bedre og styrke ordningen. I en slik gjennomgang kan man også se på hvordan ordningen kan endres for bedre å treffe de som i dag ikke går til tannlegen av økonomiske årsaker. Det vil være god samfunnsøkonomi å bruke pengene smartere enn vi gjør i dag.
Jeg vil benytte anledningen til å rose Arbeiderpartiet som i et representantforslag på Stortinget, et såkalt dokument 8-forslag, har bedt regjeringen om å gjennomføre en gjennomgang av ordningen. NTF skal på høring om dette forslaget i neste uke, og her kommer vi til å gi klar beskjed om vårt standpunkt. Arbeiderpartiet
