Uttalelsen kommer delvis på bakgrunn av at det tidligere i vinter ble kjent at Afghanske Josef Moradi har blitt trodd på at han er ateist, uten at det har gitt ham asyl i Norge.
Andre krav til atister
Til begrunnet Utlendingsnemda (UNE) avslaget med at det er mulig for ateister å leve Afghanistans hovedstad Kabul.
- I Kabul er det rom for å diskutere religion i enkelte miljøer, men grensen går ved krenkende eller blasfemiske uttalelser. Som ateist er det ikke krav om å utføre religiøse ritualer, slik de som konverterer til en annen religion vil måtte gjøre. Vi vurderer det ikke som forfølgelse at man må delta i religiøse ritualer i enkelte spesielle sammenhenger og av sosiale årsaker, sier fungerende seksjonssjef Katinka Kaupang i UNE til Vårt Land.
UNE er klageinstansen for utlendingssaker og statsborgersaker. Alle saker som behandles i UNE, har først blitt behandlet av Utlendingsdirektoratet (UDI).
Human-Etisk Forbund (HEF) reagerer på generelt grunnlag på denne begrunnelsen.
- For mange ikke-troende er det en viktig del av deres identitet å kunne fremføre kritiske vurderinger av religionen de har forlatt. Dette gjelder sp