Fagpressenytt

- Det er like galt å måtte skjule at man ikke tror, som det er å måtte skjule at man har skiftet tro. Mennesker som har forlatt en religion er ofte alene, og i en minst like utsatt situasjon som personer som har konvertert til en annen religion. Det samme gjelder for mennesker som aldri har hatt en tro, i land der alle rundt dem er troende, skriver Human-Etisk Forbunds sentralstyre i en uttalelse.

Uttalelsen kommer delvis på bakgrunn av at det tidligere i vinter ble kjent at Afghanske Josef Moradi har blitt trodd på at han er ateist, uten at det har gitt ham asyl i Norge.

Andre krav til atister

Til begrunnet Utlendingsnemda (UNE) avslaget med at det er mulig for ateister å leve Afghanistans hovedstad Kabul.

- I Kabul er det rom for å diskutere religion i enkelte miljøer, men grensen går ved krenkende eller blasfemiske uttalelser. Som ateist er det ikke krav om å utføre religiøse ritualer, slik de som konverterer til en annen religion vil måtte gjøre. Vi vurderer det ikke som forfølgelse at man må delta i religiøse ritualer i enkelte spesielle sammenhenger og av sosiale årsaker, sier fungerende seksjonssjef Katinka Kaupang i UNE til Vårt Land.

UNE er klageinstansen for utlendingssaker og statsborgersaker. Alle saker som behandles i UNE, har først blitt behandlet av Utlendingsdirektoratet (UDI).

Human-Etisk Forbund (HEF) reagerer på generelt grunnlag på denne begrunnelsen.

- For mange ikke-troende er det en viktig del av deres identitet å kunne fremføre kritiske vurderinger av religionen de har forlatt. Dette gjelder sp