Fagpressenytt

En skog av jeans fyller atelieret til den 24 år gamle, svenske motedesigneren Louise Linderoth i Partille utenfor Göteborg. Her finnes alt fra motejeans til fantasifulle, kunstneriske kreasjoner. Et par jeans er uproporsjonert store, nærmest to meter lange og har to hull til armene i midjen.
Louise forklarer at jeansene belyser erfaringer hun har som rullestolbruker:
- Da jeg begynte å bruke rullestol, føltes det som om folk så på beina mine i stedet for på ansiktet mitt når vi snakket. Beina mine fikk større proporsjon enn resten av kroppen min. Det kjente som om hele jeg ble beina mine, forteller hun.
Buksene er ett av mange par i Louises kunstneriske kolleksjon. Det overdrevne designet skal vekke tanker og debatt. Noe det gjør. Til tross for at det ikke engang er gått et helt år siden hun tok sin kandidateksamen på tekstilhøyskolen i svenske Borås, har klærne hennes allerede fått stor oppmerksomhet, ikke minst når de bæres av modeller i rullestoler på catwalken.
- Et av mine mål er å gjøre motebransjen mer inkluderende og åpne øynene for at det finnes flere kropper enn dem som vanligvis synes på catwalken. Et annet mål er å være det forbildet som jeg selv hadde trengt da jeg skulle akseptere skaden min, sier hun.
Klær for alle
Da Louise var ti år gammel, pådro hun seg en ryggmargsskade som følge av lungehinnebetennelse. Det skulle ta nesten 12 år før hun selv aksepterte det og begynte å bruke rullestol.
Nå håper hun andre i samme situasjon kan få inspirasjon av det hun gjør.
- Jeg håper de skal kjenne: Yess, jeg kan også være i motebransjen! Min rullestol er ingen hindring. Men det er også viktig at alle, uansett om man bruker rullestol eller ikke, kan kle seg i et par fine jeans, sier hun.
Louise lager ikke klær spesielt for rullestolbrukere.
- Nei, det er en misforståelse. Jeg lager klær for alle som sitter mye. For eksempel personer som jobber på kontor, studenter som ofte sitter på forelesninger, eller hvem som helst som vil sitte til bords under en middag uten å behøve å knappe opp jeansene, sier hun.
Dermed skal kolleksjonen hennes ikke bare appellere til rullestolbrukere, men også millioner av andre.
- Mine klær er inkluderende, ikke ekskluderende. Jeg vil ikke være med på at vi skal settes i ulike båser, sier hun.

Ut av selvfornektelsen
Louise er født i den svenske byen Örebro. På videregående gikk hun en motelinje, og deretter tok hun en utdanning i kunst og design. Høsten 2014 begynte hun å studere motedesign på Textil högskolan i Borås. Fram til tredje og siste studieår designet hun klær for stående posisjoner. Hun hadde ennå ikke akseptert sin egen ryggmargsskade.
- Jeg hadde forsøkt å være så «normal» som mulig. Jeg brukte krykker, men om jeg for eksempel skulle være med på et bilde, gjemte jeg dem bak ryggen. Når folk spurte om krykkene mine, sa jeg at jeg hadde skadet kneet, forteller hun.
Høsten 2016 flyttet hun til Göteborg for å ha praksis hos motekjeden MQ. Da rant selvfornektelsens beger over.
- Tidligere under utdannelsen hadde det meste foregått som prosjekter. Da kunne man ikke sammenlikne min prestasjon med andres ut fra mine fysiske forutsetninger, sier hun. Dette ble annerledes da hun kom ut i det virkelige arbeidslivet. Louise ble rammet av en utmattelsesdepresjon. I en lengre periode ble hun sengeliggende. Da grublet hun mye.
- Jeg spurte meg selv: Hva er det jeg holder på med? Så jeg tok mot til meg og begynte å bruke rullestol i stedet.
En viktig drivkraft bak beslutningen var forbilder Louise fant i den amerikanske realityserien «Push Girls», som følger kvinner med rullestol gjennom hverdagens utfordringer.
- Jeg innså at rullestolen ikke hindrer meg i å leve et godt liv, eller å gjøre det jeg vil. Det var til utrolig stor hjelp for meg, sier Louise.
Da hun omsider begynte å bruke stolen, fikk livet en «ny mening».
-