NTL-magasinet
24.02.2021
Tror du at sykmelding fra lege sikrer deg sykepenger og rett til å være borte fra jobben til du blir frisk? Eller at sykmeldte har vern mot oppsigelse? Det var før, det.
Nå kommer det helt an på hva arbeidsgiver ser seg tjent med.
Store endringer
I fjor høst søkte erfarne sykehjemsansatte i Oslo kommune advokathjelp mot «sykefraværsoppfølging». Sykmeldte følte seg presset av lederne til å møte på jobb, til og med når de hadde luftveissymptomer og kunne være koronasmittet. Hva får sykehjemsledere til å opptre slik? Ansvaret ligger høyere opp i systemet. Lokale ledere følger sykehjemsetatens retningslinjer for «sykefraværsoppfølging». Disse retningslinjene bygger i sin tur på folketrygdloven (FTL) med forskrifter og NAVs rundskriv om sykepenger. Der er det skjedd store endringer de siste tiårene. LO har effektivt satt foten ned for en del, men altfor mye har fått passere. Jakten på lavere sykefravær kan ha gjort det vanskelig å gjennomskue endringer som ble solgt inn som «sykefraværstiltak».
Arbeidsgiver kan overprøve legen
Sykelønnsordningen som ble innført i 1978, skulle først og fremst sikre alle ansatte inntekt ved sykdom. I dag har Nav, som forvalter ordningen, et helt annet oppdrag. De er pålagt å sørge for minst mulig sykefravær og å utnytte mest mulig av de sykmeldtes «restarbeidsevne». Målet helliger midlet. Sykmeldingene blir håndtert uten hensyn til arbeidsmiljølovens (AML) bestemmelser om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt eller sykmeldtes oppsigelsesvern og personvern. Arbeidsgivere kan i praksis overprøve legens sykmelding, slik de gjorde på sykehjemmet i Oslo.
I sykehjemsetatens retningslinjer om sykefraværsoppfølging står det at sykmelding fra lege «kun er et råd». Den sykmeldte skal i samråd med leder «vurdere hva slags tilrettelegging som kan bidra til fortsatt utøvelse av stillingen». De skal med andre ord sammen finne ut om det i det hele tatt er nødvendig med fravær. Det kan gå bra hvis de er enige. Men hvis den sykmeldte vil holde seg hjemme, mens lederen vil «utnytte restarbeidsevnen», er det lederen som bestemmer. Hvis den sykmeldte ber om tilrettelagte arbeidsforhold, mens lederen er uvillig, er det også lederen som bestemmer. Hvis den sykmeldte ikke «medvirker i sykefraværsoppfølgingen», kan ledere
Les opprinnelig artikkelStore endringer
I fjor høst søkte erfarne sykehjemsansatte i Oslo kommune advokathjelp mot «sykefraværsoppfølging». Sykmeldte følte seg presset av lederne til å møte på jobb, til og med når de hadde luftveissymptomer og kunne være koronasmittet. Hva får sykehjemsledere til å opptre slik? Ansvaret ligger høyere opp i systemet. Lokale ledere følger sykehjemsetatens retningslinjer for «sykefraværsoppfølging». Disse retningslinjene bygger i sin tur på folketrygdloven (FTL) med forskrifter og NAVs rundskriv om sykepenger. Der er det skjedd store endringer de siste tiårene. LO har effektivt satt foten ned for en del, men altfor mye har fått passere. Jakten på lavere sykefravær kan ha gjort det vanskelig å gjennomskue endringer som ble solgt inn som «sykefraværstiltak».
Arbeidsgiver kan overprøve legen
Sykelønnsordningen som ble innført i 1978, skulle først og fremst sikre alle ansatte inntekt ved sykdom. I dag har Nav, som forvalter ordningen, et helt annet oppdrag. De er pålagt å sørge for minst mulig sykefravær og å utnytte mest mulig av de sykmeldtes «restarbeidsevne». Målet helliger midlet. Sykmeldingene blir håndtert uten hensyn til arbeidsmiljølovens (AML) bestemmelser om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt eller sykmeldtes oppsigelsesvern og personvern. Arbeidsgivere kan i praksis overprøve legens sykmelding, slik de gjorde på sykehjemmet i Oslo.
I sykehjemsetatens retningslinjer om sykefraværsoppfølging står det at sykmelding fra lege «kun er et råd». Den sykmeldte skal i samråd med leder «vurdere hva slags tilrettelegging som kan bidra til fortsatt utøvelse av stillingen». De skal med andre ord sammen finne ut om det i det hele tatt er nødvendig med fravær. Det kan gå bra hvis de er enige. Men hvis den sykmeldte vil holde seg hjemme, mens lederen vil «utnytte restarbeidsevnen», er det lederen som bestemmer. Hvis den sykmeldte ber om tilrettelagte arbeidsforhold, mens lederen er uvillig, er det også lederen som bestemmer. Hvis den sykmeldte ikke «medvirker i sykefraværsoppfølgingen», kan ledere


































































































