Alle ruller lydig øreproppene mellom fingrene, slik mannsstemmen på filmen formaner. Mobiltelefonene er lagt igjen i låsbare skap, og ingen håndbagasje er med.
Mistet kolleger i ulykke
En av dem, anestesisykepleier Reidun Hestetun (55), er klar til avreise for to uker med tolvtimersvakter på Statoils Oseberg feltsenter, tolv mil vest for Bergen.
- Jeg liker jobben min godt. Det beste er folkene og den store variasjonen i arbeidsoppgavene. Ved siden av å være trygg på akuttmedisin, må vi være selvstendige og kunne mestre stress, sier Hestetun.
Selv om de fleste i rommet har sett sikkerhetsfilmen hundrevis av ganger før, er det full konsentrasjon. De vet hva som står på spill. Det er mindre enn to år siden den fatale Turøy-ulykken da et helikopter fra Gullfaks-plattformen mistet rotoren. Det styrtet i sjøen, og alle de 13 om bord mistet livet. Nå brukes ikke den helikoptertypen i Norge lenger.
- Vi kjente pilotene. De var kollegene våre, så det ble veldig nært, sier Hestetun. OVERBLIKK: Reidun Hestetuns sykepleierkollega, Wenche Vågeng, har SAR-uke og er på redningsøvelse med helikopter. I bakgrunnen sees Oseberg feltsenter med A-plattformen i midten, flankert av B til høyre og D til venstre. (Foto: Erik M. Sundt)
Passer på ørene
Vel plassert inne i helikopteret må nødpeilesenderen plasseres i brystlommen og øreklokker settes utenpå øreproppene. Hørselsskader er blant de vanligste yrkesskadene hos offshorearbeidere, så her må det forebygges. Bare fem minutters skjødesløshet i løpet av en arbeidsdag kan gi varig tap av hørselen, står det i brosjyren fra Statoil.
Trepunktsselen festes så tivolistemningen stiger i magen. Piloten ønsker velkommen om bord og setter på musikk.
Helikopteret tar av i mørket. Det er som å sitte i en kjempemiksmaster på lav hastighet. Di Derres «Rumba med Gunn» kverner i øregangene.
Etter 40 minutters søvndyssende risting kommer lysende felt til syne rundt omkring, som små juletrær stikkende opp av sjøen. Det er mennesker på dem alle, døgnet rundt.
PASS PÅ ØRENE: Nesten alle dørene på Oseberg har viktige beskjeder av ulike slag. Hørselsskader er blant de mest utbredte skadene offshore. (Foto: Eivor Hofstad)
Høy lønn
Kjønnsfordelingen blant offshoresykepleierne er cirka fifty-fifty. I Norsk Sykepleierforbund (NSF) står 30 kvinner og 35 menn oppført som offshoresykepleier i medlemsregisteret per 26. februar 2018.
På Oseberg A-plattformen er de seks sykepleiere totalt, fire menn og to kvinner som deler jobben i rotasjon med to uker på og fire uker fri.
- Kanskje de som søker seg offshore, er mer opptatt av status og høy lønn, foreslår Hestetun som en mulig forklaring på den uvanlige kjønnsfordelingen blant offshoresykepleierne.
Hun tipper årslønna til de fleste offshoresykepleiere etter noen år fort havner over millionen, med alle tillegg og kursing i friperiodene inkludert.
- En offshoresykepleier tjener typisk to til tre hundre tusen mer enn en sykepleier i det offentlige, sier Atle Houg Ringheim, helseansvarlig for Statoils virksomhet på norsk sokkel.
- Noen har høyere inntekt, men det har med overtid og variabel lønn å gjøre. Det vil også avhenge av bakgrunn, erfaring og slikt på samme måte som hos andre arbeidsgivere, legger han til.
MÅNEDSLØNN: En typisk lønnsslipp for offshoresykepleier med maks ansiennitet i 100 prosent stilling, fra oktober 2017. Sykepleien har fått den fra en offshoresykepleier som ønsker å være anonym, og ikke vil oppgi hvilket selskap vedkommende jobber for. (Foto: Privat)
Plattformsjef Roger Næss foreslår en annen forklaring på at det er flere menn blant sykepleierne til havs enn blant dem på land:
- Det å søke seg offshore følger et gammelt kjønnsrollemønster. Det er ennå ikke vanlig at kvinner med små barn jobber offshore, slik det kan være for menn med små barn.
- Ja, dette er ikke noe for aleneforeldre, kvitterer Hestetun.
- Jeg var alenemor selv, og ventet til dat
