Angrepet
Det var på en nattevakt i fjor sommer at Brox ble utsatt for vold. Mens hun låste døra til medisinrommet, fikk hun beskjed om å følge en kvinnelig pasient på do. Pasienten hadde fotfølging, det vil si at hun var så farlig for seg selv at en ansatt måtte være med henne til enhver tid.
- Jeg hørte en mannlig kollega si til henne: Hvis du venter litt til Britt er her. Mer rakk han ikke å si før pasienten smatt inn på toalettet.
Kollegaen fulgte etter. Da Brox kom frem, lå kvinnen på gulvet, kollegaen satt over henne og holdt begge hendene hennes. Da de to ansatte spurte pasienten om hun hadde kontroll, svarte hun ja, og kollegaen slapp henne. Dermed angrep hun Brox som ble slått, bokset, sparket og klort.
- Hun truet med å drepe meg. Hun er en kraftig kvinne, og det føltes som hun holdt på en evighet. Jeg tenkte bare at jeg måtte få henne bort fra meg. Til slutt fikk vi trykket på alarmen, annet personale kom til, og pasienten ble lagt i belte, forteller Brox.
Gul og blå
Sykepleieren fikk indre blødninger, blant annet et hematom på 4,2 centimeter på venstre bryst.
- Jeg er rikelig utstyrt med pupper, men til og med på ribbeina var jeg gul og blå. Det var voldsomme saker, enda jeg er vant til å bli spytta på, slått og sparka etter å ha jobba i psykiatrien siden 1994.
Likevel fullførte Brox vakten.
- Som psykiatrisk sykepleier vet jeg at man må utsette seg for det man er redd for, derfor gikk jeg på jobb noen dager etterpå. Så tok jeg litt ferie.
Brox skrev skademelding som ble sendt ledelsen, som så sendte den videre til bedriftshelsetjenesten. Der ble hendelsen vurdert som meget alvorlig. Hun har fått skaden godkjent som yrkesskade hos Nav.
Alene
Tilbake fra ferie gikk det tålelig greit helt til Brox ble utsatt for en ny voldsepisode fra en annen pasient. Hun ble sparket så hun falt bakover.
- Da rasa det sammen. Jeg følte meg helt alene og ble veldig sånn: Meg-meg-meg. Er det ingen som bryr seg?
Brox fikk noen epilepsi-aktige krampeanfall der hodet og nakken ristet og hun ikke hadde kontroll. Hun ble sykmeldt i desember og var det til hun forsiktig begynte å jobbe 30 prosent i mai.
- Jeg måtte selv bearbeide og ta tak i hendelsen. Verneombudet tok ikke kontakt for å høre hvordan jeg hadde det, heller. Den første som ringte meg fra jobben og spurte hvordan jeg hadde det, var en fra DNB Forsikring.
Tvil om tilregnelighet
Britt Brox funderte noen måneder på hva hun skulle gjøre og bestemte seg til slutt for å anmelde pasie
