Send til en venn
Del artikkel på Twitter
Se bildet større
Audhild Skoglund er folklorist og frilansskribent. Hun har gitt ut bøkene Sinte hvite menn (2013), Sekter (2011) og Jakten på en indre gud (1999).
KOMMENTAR: Billy Graham, som døde onsdag denne uken i en alder av 99 år, var kjent som den mest gjennomslagskraftige predikanten i vår tid. Han talte til flere hundre millioner mennesker verden over og var en gjenganger i Det hvite hus under en rekke presidenter. Ved bortgangen hans uttrykte presidenter fra George H.W. Bush via Barack Obama til Donald Trump sin sorg og medfølelse.
Graham var blant annet kjent som «USAs pastor» og «den protestantiske paven». I flere tiår stod han ved presidenters side og samlet folket etter nasjonale tragedier. For det fikk han Kongressens gullmedalje. I lovprisningene etter hans bortgang er det en beskrivelse som går igjen: Han var ydmyk. Han roses også for å ha hatt plettfri vandel i en verden hvor den ene etter den andre predikanten har falt fra pidestallen takket være sexskandaler og økonomisk snusk.
De mange støtteerklæringene er også et tegn på hvordan Graham etter hvert klarte å heve seg over partigrenser og sanke støtte i ulike kristne miljøer. Det er ingen liten bragd i et land hvor de fleste later til å befinne seg i ideologiske og religiøse skyttergraver om dagen.
Norske protester
Det kan synes rart sett med norske øyne, hvor Graham er knyttet til en type bombastisk kristendom med sterke skiller mellom frelste og ufrelste, himmel og helvete, og med en ganske usofistikert teologisk forkynnelse tilsynelatende upåvirket av moderne teologiske refleksjoner.
S
