Sverige fikk nytt pensjonssystem i 2000, Norge i 2011 og det er mange likhetstrekk. Svenskene kan starte uttak av alderspensjon ved fylte 61 år, men fortsette å jobbe. I Norge kan vi starte uttaket ved 62 år. Aldersgrensen for når en arbeidsgiver kan avslutte et arbeidsforhold, ble i Sverige hevet fra 65 år til 67 år i 2003. I Norge ble aldersgrensen hevet fra 67 år til 70 og 72 år i fjor. - Alle land i Norden ønsker at folk skal fortsette lenger i arbeid, fordi det lønner seg for samfunnet. I Sverige venter de fleste med å ta ut pensjon til 65 eller 67 år, og de fleste slutter å jobbe når de begynner å ta ut pensjon. Men en del fortsetter å arbeide, ofte på deltid, etter at de har begynt å ta ut sin pensjon, sier Wadensjø, som er forsker ved Institutet för Social Forskning (SOFI) ved Stockholms Universitet. - Endringer nødvendig Vi spør Wadensjø om fordelingsmekanismene i pensjonssystemene er god nok. - Det vil være noen problemer med alle pensjonssystemer. Garantipensjonen som alle får i Sverige, er prisindeksert og vil med tiden bli en mindre del av den totale pensjonen. Dette må endres. Det samme må inntektstaket på opptjent pensjon. Da dette ble innført, var det få som hadde inntekt over taket, men nå er det mange, sier han. I Norge er inntektstaket for opptjent pensjon 7,1G, det vil si 657.289 kroner per år (1G er 92.576 kroner og beløpet reguleres per 1. mai hvert år). Flyktninger kan få for kort botid For full garantipensjon må du ha bodd i Sverige i minst 30 år, i Norge er botiden 40 år. Kommer du til Sverige i 35-40-alderen, har du kort tid å tjene opp pensjon på, sa Eskil Wadensjø på en konferanse i Oslo i vår. - Mellom de nordiske landene finnes det ulike ordninger som regulerer dette, men for innvandrere og flyktninger fra andre land er det annerledes. De må ha 30 års botid for å få full garantipensjon i Sverige. Det er det mange som ikke rekker, og de vil få svært lave pensjoner. Det er derfor nødvendig at vi får noen andre regler for dem som kommer som flyktninger, som for eksempel færre års botid for full garantipensjon, sier han. I Sverige vil lønnsinntekt være pensjonsgivende fra fylte 16 år, mens den i Norge er det fra fylte 13 år. Eiere av små foretak og pensjon Nordmenn og svensker som driver små foretak har ikke alltid vært like flinke til å betale inn til private pensjonsordninger. - Mange tenker at de ikke har råd. I Sverige er det en tredjedel av de små virksomhetene som ikke betaler inn til en slik ordning. Det betyr at de får lave pensjoner i forhold til hva de faktisk har tjent gjennom livet. Under Almedalsveckan (som den norske Arendalsuka er oppkalt etter, red. anm.) i sommer, var dette med dem som driver små foretak og pensjon et tema. Mange innvandrere driver jo slike foretak, og mange er ikke medlem av arbeidsgiverorganisasjoner og deres ansatte er ikke fagorganisert. Det er ikke gjort noen undersøkelser som viser forskjellen på små svenske foretak drevet av etniske svensker og innvandrere, men vi har en mistanke om at mange heller ikke har nødvendige forsikringsordninger, sier Wadensjø. Mindre deltid i Sverige - Før jobbet menn heltid og kvinner mer deltid. Nå jobber flere kvinner mer, det vil si at deltiden består av flere arbeidstimer. Verken menn eller kvinner er særlig opptatt av pensjon, men kvinner taper i forhold til menn fordi de jobber mer deltid. Alle svensker som har begynt å tjene opp pensjon, får nå hvert år en oransje konvolutt i posten med opplysninger om hva de får utbetalt i pensjon og med tre ulike eksempler på tidspunkt for uttak og beløp, for eksempel ved 63 år, 65 år eller 70 år, sier han. Googler du Orange kuvert, får du opp informasjon om Årsbesked för allmän pension hos Pensjonsmyndigheten i Sverige. Beskjeden kan også mottas på epost og hentes på nettet. - Det er fortsatt flest som går av med pensjon og slutter å jobbe ved 65 års alder, men stadig flere fortsetter til de fyller 67 år, sier han.
