Traktor
29.08.2024
Det ble hevdet at Norge var det nest viktigste markedet for BM Volvo. Bolinders Norske A/S spilte ofte på en norsk-svensk patriotisme. Når en tenker på det i dag, er det nesten utrolig at det gikk an å selge så mange traktorer, i konkurranse med produsenter som hadde langt større ressurser til produktutvikling.
I forrige nummer fulgte vi historien om svensk traktorindustri fram til midten av 1960-tallet. BM Volvo hadde ryddet opp i rekkene og landet på en status med tre røde hovedmodeller på programmet. Da kjempen 470 Bison skulle avløses i 1966, satset BM Volvo på en enda større traktor. Designet var moderne, med hovedlys på bakskjermene, inspirert fra USA. Panserdesignet ble dessuten et forbilde for traktorer som kom seinere. Girsystemet tilsvarte 400 Buster. Bakakselen fra 470 ble videreført, men den nye 800, kjent som «storgårdsdragaren», ble utstyrt med en større dieselmotor, hentet rett fra Volvo-hylla. D50-motoren (6-syl., 5,1 liter, 94 hk DIN) var tatt i bruk i lastebildivisjonen året før, dessuten i skurtreskeren S950. Motoren sto også på programmet til Volvo Penta. Det norske markedet for en så diger traktor var tilnærmet lik null, og nyheten fikk ingen oppmerksomhet her hjemme.
I 1969 ble 800 fornyet, lansert som en liten serie. To nye varianter ble tilført, turboversjonen 810 (113 hk DIN) og firehjulstrekkeren 814, med tilsvarende motor. Teknisk sett var 4WD-løsninga hentet fra lastemaskinen LM 840. Framhjulstrekket fungerte kun i kombinasjon med lavgirserien. På samme tid jobbet BM Volvo svært aktivt med utvikling av moderne førerhytter. Når det gjaldt førerhyttene for den prestisjepregede 800-serien i versjon II, ble disse levert fra svenske Hara. Paradoksalt nok var hyttene ikke på nivå med ambisjonene hos traktorprodusenten. Rundt 1970 økte den norske interessen for større traktorer. I begynnelsen av 1971 kjøpte gårdbruker Ragnar Sundby på Vormsund en 814, den gang regnet som landets største landbrukstraktor.
Lett oppdatering av 600 og 400
Etter åtte år på markedet var det duket for en fornyelse av 350 Boxer. I november 1967 kom modellen 600 Boxer. Det mest iøynefallende var et nytt, utvendig design. Hytta kom fortsatt fra Klippan. Den offisielle introduksjonen ble avgrenset til FK Oslo og FK Trondheim. Salget av 600 ble omtrent like moderat som 350, den var litt for stor og litt for dyr. 600 ble først og fremst synlig som en slitesterk industri- og skogstraktor. Fra og med 1968 ble forhandlerstrukturen for BM Volvo endret. Felleskjøpet fikk rollen som norsk eneforhandler, de øvrige forhandlerne ble oppsagte. Førstnevnte fikk i tillegg full tilgang til bedriftens gule maskinprodukter.
400 Buster ble en vedvarende suksess, både for BM Volvo og for Felleskjøpet. Vi mangler eksakte tall, men den var blant de to-tre mestselgende traktormodellene i Norge gjennom annen halvdel av 1960-årene. Ifølge en plan skulle BM Volvo utvikle en helt ny modell, kalt 450, men dette ble det ikke noe av. Ved årsskiftet 1969/1970 kom en fornyelse, nærmere bestemt 430 Buster. Foruten et nytt utseende fikk den det nyutviklede hurtiggiret Trac Trol som ekstrautstyr. Det hendte riktignok fra tid til annen at noen fikk Trac Trol med på kjøpet, uten å ha bestilt det.
BM Volvo hadde utviklet ei ny førerhytte. For Norge ble det derimot levert ei simplere hytte, kjent som «Norgesvernet». Duun-bøylen var fortsatt det billigste alternativet. Offisielt ble den første 430 utlevert til gårdbruker Reidar Due på Mo gård i Levanger, den gang kjent som blant annet styreleder i Norske Skog.
Fra 1973 ble alle 430 standardiserte med det beste førerhuset, for øvrig det samme året som BM Volvo endret navn til Volvo BM. Traktoren kunne leveres med forsterket forstilling, kalt «Boxer», som var å foretrekke i kombinasjon med frontlaster. Et særpreg med 430 var at den ble anerkjent
Gå til medietI 1969 ble 800 fornyet, lansert som en liten serie. To nye varianter ble tilført, turboversjonen 810 (113 hk DIN) og firehjulstrekkeren 814, med tilsvarende motor. Teknisk sett var 4WD-løsninga hentet fra lastemaskinen LM 840. Framhjulstrekket fungerte kun i kombinasjon med lavgirserien. På samme tid jobbet BM Volvo svært aktivt med utvikling av moderne førerhytter. Når det gjaldt førerhyttene for den prestisjepregede 800-serien i versjon II, ble disse levert fra svenske Hara. Paradoksalt nok var hyttene ikke på nivå med ambisjonene hos traktorprodusenten. Rundt 1970 økte den norske interessen for større traktorer. I begynnelsen av 1971 kjøpte gårdbruker Ragnar Sundby på Vormsund en 814, den gang regnet som landets største landbrukstraktor.
Lett oppdatering av 600 og 400
Etter åtte år på markedet var det duket for en fornyelse av 350 Boxer. I november 1967 kom modellen 600 Boxer. Det mest iøynefallende var et nytt, utvendig design. Hytta kom fortsatt fra Klippan. Den offisielle introduksjonen ble avgrenset til FK Oslo og FK Trondheim. Salget av 600 ble omtrent like moderat som 350, den var litt for stor og litt for dyr. 600 ble først og fremst synlig som en slitesterk industri- og skogstraktor. Fra og med 1968 ble forhandlerstrukturen for BM Volvo endret. Felleskjøpet fikk rollen som norsk eneforhandler, de øvrige forhandlerne ble oppsagte. Førstnevnte fikk i tillegg full tilgang til bedriftens gule maskinprodukter.
400 Buster ble en vedvarende suksess, både for BM Volvo og for Felleskjøpet. Vi mangler eksakte tall, men den var blant de to-tre mestselgende traktormodellene i Norge gjennom annen halvdel av 1960-årene. Ifølge en plan skulle BM Volvo utvikle en helt ny modell, kalt 450, men dette ble det ikke noe av. Ved årsskiftet 1969/1970 kom en fornyelse, nærmere bestemt 430 Buster. Foruten et nytt utseende fikk den det nyutviklede hurtiggiret Trac Trol som ekstrautstyr. Det hendte riktignok fra tid til annen at noen fikk Trac Trol med på kjøpet, uten å ha bestilt det.
BM Volvo hadde utviklet ei ny førerhytte. For Norge ble det derimot levert ei simplere hytte, kjent som «Norgesvernet». Duun-bøylen var fortsatt det billigste alternativet. Offisielt ble den første 430 utlevert til gårdbruker Reidar Due på Mo gård i Levanger, den gang kjent som blant annet styreleder i Norske Skog.
Fra 1973 ble alle 430 standardiserte med det beste førerhuset, for øvrig det samme året som BM Volvo endret navn til Volvo BM. Traktoren kunne leveres med forsterket forstilling, kalt «Boxer», som var å foretrekke i kombinasjon med frontlaster. Et særpreg med 430 var at den ble anerkjent