AddToAny

Svart renhold kan gi deg 50.000 kroner i bot

Svart renhold kan gi deg 50.000 kroner i bot
Privatpersoner eller bedrifter som bruker ulovlig vaskehjelp risikerer å få en større bot enn tidligere av Oslo-politiet. Flere andre politidistrikter ser ut til å komme etter.
Renhold er en bransje som sliter med høy grad av arbeidslivskriminalitet. Det kan dreie seg om renholdsbedrifter som bruker personer som ikke har oppholdstillatelse i Norge og utnytter dem som billig arbeidskraft. Hva gjør egentlig det norske samfunnet for å bli kvitt denne formen for kriminalitet?

I Oslo har politiet skrudd til et av sine tiltak, skriver Dagbladet. Fra nå vil både profesjonelle aktører og privatpersoner som tar i bruk ulovlig arbeidskraft, herunder renholdere, kunne få en saftig bot.

Sjekk hva de ulike politidistriktene gir i bøter nederst i saken.

Kan gå til retten

Bøteleggingssystemet er ikke nytt. Oslo-politiet opererte også tidligere med bøter for å ta i bruk ulovlig arbeidskraft i hovedstaden, men da med en veiledende sum på 10.000 kroner.

Nå blir boten fem ganger så stor.

- Det er et uttrykk for økt satsning på arbeidslivskriminalitet fra vår side, i samarbeid med etater som Arbeidstilsynet og Skatt. Vi ser at det i en del bransjer er en omfattende bruk av utlendinger som arbeidskraft - utlendinger som ikke har lov til å være her og dermed lettere kan utnyttes. Det er et stort samfunnsproblem, sier Marianne Aune, fungerende påtaleseksjonsleder for felles enhet for utlending og forvaltning ved Oslo politidistrikt.

Hun forklarer at hvert politidistrikt har egne direktiver for bøter, og at 50.000-kronersdirektivet i denne omgang gjelder for hovedstaden. Summen vurderes skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle, og boten utstedes av politiet. Vil ikke den bøtelagte betale, går saken videre til retten.

- I slike tilfeller er det domstolen som skjønnsmessig vurderer størrelsen på boten, understreker Marianne Aune.

- Handler ofte om svart arbeid

Vel og bra, men hva betyr egentlig de økte bøtesatsene i praksis? Hva er egentlig en «ulovlig» renholder, og vil slike saker bli anmeldt og etterforsket i så stor grad at bøtene faktisk vil få ned arbeidslivskriminaliteten i norske renholdsbransje?

Brede Edvardsen, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, har jobbet i flere år med denne typen kriminalitet. Han svarer at «ulovlig» ofte handler om svart arbeid, og at det er i dette markedet - særlig i det private - det er vanskeligst å oppdage lovbrudd.

- Det er lettere å gå under radaren med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i det svarte markedet. Og dette markedet er stort, sier Edvardsen.

Gjelder alle, også privatpersoner

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke anslår at over 90 prosent av renhold i hjemmene betales svart. I fjor sommer kom en forskriftsendring i godkjenningsordningen for renholdsbedrifter som gjør at også privatpersoner, ikke bare profesjonelle aktører, er pålagt å undersøke om de kjøper tjenester av såkalt lovlige renholdsbedrifter.

Dette kan hvem som helst enkelt sjekke i renholdsregisteret, som ligger på Arbeidstilsynets nettsider.

Oslo-politiet bruker et annet regelverk som hjemmel for å utstede bøter. De bruker en straffebestemmelse i utlendingsloven, som handler om «forsettlig eller grovt uaktsom bruk av utlendingers arbeidskraft». Denne bestemmelsen gjelder alle, både bedrifter og privatpersoner.

- En honningkrukke for kriminelle

Brede Edvardsen i Arbeidsmandsforbundet tror Oslo-politiets økte bøtesatser virkelig vil kunne få ned arbeidslivskriminaliteten innenfor renhold.

- Det er jo dessverre sånn at arbeidslivet er en lukrativ bransje å drive med kriminalitet i fordi det er en latterlig lav risiko for å bli oppdaget - arbeidslivet er den rene honningkrukka for kriminelle. Derfor tror jeg at et økt straffenivå vil bety noe. At folk kan få en bot på 50.000 kroner, er vi glade for.

Forbundssekretæren tror på en avskrekkende virkning, og viser til en sak der en næringslivstopp sammen med kona er blitt stilt for retten å ha misbrukt au pair-ordningen og dermed brutt utlendingsloven.

- Når straffesaker med høyprofilerte folk får oppmerksomhet i media, får de en preventiv virkning. Det funker, sier Brede Edvardsen.

Flere andre politidistrikt følger etter

Fagbladet Arbeidsmanden har tatt kontakt med landets øvrige politidistrikter for å se om disse også vil skru opp bøtene for denne typen lovbrudd.

Flere distrikter er i ferd med å revidere sine bøtesatser, og noen har allerede valgt å legge seg på hovedstadens nivå. Her er svarene fra de ulike distriktene:

Sør-Øst: Bøter fra 10.000 kroner og oppover. Direktivet er under revisjon og skal samordnes med omkringliggende distrikter, som Oslo.

Sør-Vest: Bøter fra 10.000 til 50.000 kroner, men disse er bare veiledende. Distriktet har eksempler på bøter på over 100.000 kroner.

Agder: Bøter fra 10.000 til 50.000 kroner.

Vest: Bøter fra 5.000 til 50.000 kroner. Vil vurdere å følge etter Oslo politidistrikt.

Øst: Bøter fra 10.000 til 25.000 kroner.

Innlandet: Vil følge de nye retningslinjene fra Oslo politidistrikt.

Møre og Romsdal: Bøter fra 10.000 til 50.000 kroner, gradert etter antall dagsverk. Er det over 100 dager, tas det ut tiltale.

Nordland: Bøter fra 10.000 kroner til 50.000 kroner. Direktivet er under revisjon.

Troms: Bøtenivået skal være «høyt», sjelden under 10.000 kroner. Direktivet er under revisjon.

Finnmark: Har ikke noe eget bøtedirektiv på dette, generelle utmålingsprinsipper gjelder, men «50.000 som utgangspunkt høres ikke så hakkende galt ut».

Trøndelag politidistrikt har ikke besvart våre henvendelser om bøtedirektivet.

Image-text:

STØRRE STRAFF: Nå skal det svi mer å bruke ulovlig arbeidskraft, blant annet for svart renhold hjemme. Oslo-politiet vil arbeidslivskriminaliteten til livs og øker bøtene. Flere politidistrikt vurderer å komme etter.

Gå til mediet

Flere saker fra HK-Nytt

HK-Nytt 27.05.2026
Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson sier det er på tide at Systembolaget kan holde åpent også på søndager.
HK-Nytt 27.05.2026
Den tidligere butikkmedarbeideren har lært seg å leve med smertene, men tror ikke hun kommer seg tilbake i jobb. Hvor mange av oss klarer egentlig å jobbe helt til vanlig pensjonsalder?
HK-Nytt 27.05.2026
I «Ømhet og forferdelse» er fortellingens hovedperson en aldrende dame, enke og mor til tre barn. Mesteparten av livet har hun tilbrakt i et stort hus med familien i umiddelbar nærhet.
HK-Nytt 27.05.2026
SPØRSMÅL: En håndverker har gjort mye mindre enn vi avtalte. Saken er fastlåst. Jeg har betalt, men han vil ha mer penger. Er forliksrådet neste steg?
HK-Nytt 27.05.2026

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt