Handikapnytt
02.05.2019
For et par år siden testet Handikapnytt tilgjengeligheten i den nye terminalbygningen på Oslo Lufthavn.
Med medbrakt reisevant rullestolbruker og kritisk journalistblikk ville vi etterse at flypassasjerenes storstue var så universelt utformet som utbyggerne og Avinor skrøt av at den var. Vi fant lite å sette fingeren på den dagen.
Jeg husker jeg tenkte at nå begynner disse reportasjene om tilgjengeligheten ved nye, store publikumsanlegg å bli nokså forutsigbare og pliktmessige. For det er jo regelen snarere enn unntaket at ideene om universell utforming blir tatt noenlunde på alvor når det oljerike Norge spanderer på seg nye landemerker.
Men jeg satte min egen selvtilfredse gjesp ettertrykkelig i halsen da jeg en stund etter at reportasjen fra Gardermoen sto på trykk, leste hva Oslos pensjonerte og høyst uredde kinodirektør, Ingeborg Moræus Hanssen, hadde å si:
- Gamle folk begynner å gråte når de ser dette, tordnet hun i Dagbladet og mante til eldreopprør mot den samme flyplassen som vi hadde lovprist for god tilgjengelighet.
Hva var problemet som ifølge Ingeborg Moræus Hanssen fikk eldre folk til å bryte sammen? Jo, lange avstander som må tilbakelegges til fots, hvis du ikke har rullestol eller får motorisert assistanse. Og med få muligheter til å sette deg nedpå og hvile litt underveis.
Disse perspektivene hadde ikke vi dvelt ved da vi skrev vår reportasje, og for meg ble Hanssens tordentale en viktig påminnelse om to ting: For det første at den enes tilgjengelighet noen ganger
Gå til medietJeg husker jeg tenkte at nå begynner disse reportasjene om tilgjengeligheten ved nye, store publikumsanlegg å bli nokså forutsigbare og pliktmessige. For det er jo regelen snarere enn unntaket at ideene om universell utforming blir tatt noenlunde på alvor når det oljerike Norge spanderer på seg nye landemerker.
Men jeg satte min egen selvtilfredse gjesp ettertrykkelig i halsen da jeg en stund etter at reportasjen fra Gardermoen sto på trykk, leste hva Oslos pensjonerte og høyst uredde kinodirektør, Ingeborg Moræus Hanssen, hadde å si:
- Gamle folk begynner å gråte når de ser dette, tordnet hun i Dagbladet og mante til eldreopprør mot den samme flyplassen som vi hadde lovprist for god tilgjengelighet.
Hva var problemet som ifølge Ingeborg Moræus Hanssen fikk eldre folk til å bryte sammen? Jo, lange avstander som må tilbakelegges til fots, hvis du ikke har rullestol eller får motorisert assistanse. Og med få muligheter til å sette deg nedpå og hvile litt underveis.
Disse perspektivene hadde ikke vi dvelt ved da vi skrev vår reportasje, og for meg ble Hanssens tordentale en viktig påminnelse om to ting: For det første at den enes tilgjengelighet noen ganger


































































































