Norsk Landbruk
10.09.2026
Etter en del prøving og justeringer har Magne og Kristin Ramsøy funnet en driftsform som fungerer godt med helårsbeite på rundt 13 små øyer og holmer.
Gården Ramsøy har veiforbindelse, og ligger helt i utkanten av Averøy kommune på Nordmøre. Det er et værhardt område med Norskehavet som nærmeste nabo, likevel er det lille sauefjøset på gården sjelden i bruk.
Denne sommerdagen er det noen få dyr som går og beiter rundt husene, blant annet to svært kontaktsøkende lam, men de fleste sauene står spredt på holmene rundt gården.
I dag har jeg vært ute og klippa noen sauer. Det enkleste er å ta dem om bord i båten når jeg skal gjøre det, forteller Magne.
STERKT TRUET NATUR
Det har vært sauedrift på gården kontinuerlig i flere generasjoner, tidligere var det stort sett Norsk kvit sau (NKS) som beitet i kystlyngheiene. Magne har gjort en rekke endringer etter at han overtok gården i 2013.
På hovedøya der gården ligger har det blitt beita helt siden 1600-tallet. Men på flere av holmene hadde det ikke vært beitedyr på over 70 år, noe som har påvirket vegetasjonen, sier han.
Magne tok derfor kontakt med statsforvalteren om brenning og skjøtsel av holmene. Det åpne, treløse kulturlandskapet går under betegnelsen kystlynghei, som finnes i et belte fra Østfold til Lofoten.
Kystlynghei er en sterkt truet naturtype som er formet gjennom langvarig bruk med lyngbrenning i kombinasjon med beiting store deler av året. Når den ikke beites og brennes som før, tar skogen raskt over. I tillegg er gammel lyng utsatt for frostbrann.
Dette har ført til at kystlynghei har vært i sterk tilbakegang både i Norge og Europa i lengre tid.
TILSKUDD TIL SKJØTSEL
Miljødirektoratet har laget en handlingsplan for kystlynghei i perioden 2023-2037, hvor et av virkemidlene er tilskuddsordningen for truede naturtyper. Bønder kan også få midler gjennom Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP) og Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL).
Ramsøy Gård får et tilskudd per mål fra Miljødirektoratet gjennom Statsforvalteren, som i tillegg til vanlig produksjonstilskudd dekker de ekstra kostnadene denne driftstypen krever.
Jeg startet med denne skjøtselen rundt 2010. I tillegg til å la dyra beite i terrenget, brenner jeg av en flekk her og der hvert år. Vi øn
Gå til medietDenne sommerdagen er det noen få dyr som går og beiter rundt husene, blant annet to svært kontaktsøkende lam, men de fleste sauene står spredt på holmene rundt gården.
I dag har jeg vært ute og klippa noen sauer. Det enkleste er å ta dem om bord i båten når jeg skal gjøre det, forteller Magne.
STERKT TRUET NATUR
Det har vært sauedrift på gården kontinuerlig i flere generasjoner, tidligere var det stort sett Norsk kvit sau (NKS) som beitet i kystlyngheiene. Magne har gjort en rekke endringer etter at han overtok gården i 2013.
På hovedøya der gården ligger har det blitt beita helt siden 1600-tallet. Men på flere av holmene hadde det ikke vært beitedyr på over 70 år, noe som har påvirket vegetasjonen, sier han.
Magne tok derfor kontakt med statsforvalteren om brenning og skjøtsel av holmene. Det åpne, treløse kulturlandskapet går under betegnelsen kystlynghei, som finnes i et belte fra Østfold til Lofoten.
Kystlynghei er en sterkt truet naturtype som er formet gjennom langvarig bruk med lyngbrenning i kombinasjon med beiting store deler av året. Når den ikke beites og brennes som før, tar skogen raskt over. I tillegg er gammel lyng utsatt for frostbrann.
Dette har ført til at kystlynghei har vært i sterk tilbakegang både i Norge og Europa i lengre tid.
TILSKUDD TIL SKJØTSEL
Miljødirektoratet har laget en handlingsplan for kystlynghei i perioden 2023-2037, hvor et av virkemidlene er tilskuddsordningen for truede naturtyper. Bønder kan også få midler gjennom Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP) og Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL).
Ramsøy Gård får et tilskudd per mål fra Miljødirektoratet gjennom Statsforvalteren, som i tillegg til vanlig produksjonstilskudd dekker de ekstra kostnadene denne driftstypen krever.
Jeg startet med denne skjøtselen rundt 2010. I tillegg til å la dyra beite i terrenget, brenner jeg av en flekk her og der hvert år. Vi øn
