Gravplassen
27.06.2022
Endelig: Tradisjonelle fagdager. Nesten 200 personer fra hele landet og med stor interesse for gravplassektoren, benket seg sammen under årets fagdager i Oslo. Til et variert og spennende program.
I et kort referat fra et omfattende program, er det utfordrende å velge ut tematikk som gjenspeiler de to dagene fagdagene varte. Et sentralt tema var muligheter og begrensninger til nytt areal til gravplasser.
Fagsjef Åse Skrøvset fra Statsforvalteren ga deltakerne en god innføring i tematikken. Ikke minst sett i lys av Landbruk- og matminister Sandra Borch og tidligere kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Grams brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner med tittelen: «Ta vare på matjorda».
I dette brevet viser statsrådene til at det er viktig for regjeringen å styrke jordvernet og sikre at jordvern blir et overordnet hensyn i arealforvaltningen. Det understrekes at bevaring av dyrka jord er en nasjonal interesse, og at en må ta vare på jordbruksarealene over hele landet for å styrke beredskapen og matsikkerheten.
Dette vil også ha betydning for gravplasssektoren. Både i forhold til nyanlegg, men også med tanke på utvidelser av gravplasser. Da det ofte er dyrkamark som er aktuelt ved utvidelser av eksisterende anlegg.
Fra «sentralgravplass» til «nærgravplass»
Tilbake til 1970-80-tallet, anla man i en del kommuner noe som ble kalt «sentralgravplass». Tanken var at alle kommunens innbyggere skulle gravlegges der. Et ankepunkt Skrøvset nevnte var at denne løsningen kunne føre til at tilknytningen til gravplassen kunne bli svakere. - Når en gravplass begynner å bli for stor, kan det være en bedre løsning å anlegge en ny gravplass et annet sted.
Hun introduserte begrepet «nærgravplass», ved at vi bygger gravplasser der folk faktisk bor. Kommuner legger opp til nye vekstområder og tenker på skoler, barnehager, sykehjem, men glemmer gravplassen. - Det er faktisk behov for en gravplass også, når man bygger nye bydeler, sa Skrøvset.
Les opprinnelig artikkelFagsjef Åse Skrøvset fra Statsforvalteren ga deltakerne en god innføring i tematikken. Ikke minst sett i lys av Landbruk- og matminister Sandra Borch og tidligere kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Grams brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner med tittelen: «Ta vare på matjorda».
I dette brevet viser statsrådene til at det er viktig for regjeringen å styrke jordvernet og sikre at jordvern blir et overordnet hensyn i arealforvaltningen. Det understrekes at bevaring av dyrka jord er en nasjonal interesse, og at en må ta vare på jordbruksarealene over hele landet for å styrke beredskapen og matsikkerheten.
Dette vil også ha betydning for gravplasssektoren. Både i forhold til nyanlegg, men også med tanke på utvidelser av gravplasser. Da det ofte er dyrkamark som er aktuelt ved utvidelser av eksisterende anlegg.
Fra «sentralgravplass» til «nærgravplass»
Tilbake til 1970-80-tallet, anla man i en del kommuner noe som ble kalt «sentralgravplass». Tanken var at alle kommunens innbyggere skulle gravlegges der. Et ankepunkt Skrøvset nevnte var at denne løsningen kunne føre til at tilknytningen til gravplassen kunne bli svakere. - Når en gravplass begynner å bli for stor, kan det være en bedre løsning å anlegge en ny gravplass et annet sted.
Hun introduserte begrepet «nærgravplass», ved at vi bygger gravplasser der folk faktisk bor. Kommuner legger opp til nye vekstområder og tenker på skoler, barnehager, sykehjem, men glemmer gravplassen. - Det er faktisk behov for en gravplass også, når man bygger nye bydeler, sa Skrøvset.
