Fagpressenytt

De helt umulige traktorstørrelsene viste seg å være mulige, også her hjemme på berget. De største præriebeistene er riktignok fortsatt større enn sværingene i Norge, men det finnes nordmenn som hevder at vi slett ikke har nådd toppen. Grensa går antakelig ved mastodonter som ikke kan brukes lovlig på offentlig vei. Da forsvinner den typiske fleksibiliteten som en universalmaskin bør ha.

Hva er egentlig en stortraktor, sett i et historisk perspektiv? Svaret må bli flerdelt. Det kommer an på hvilket tiår vi tar utgangspunkt i. Det kan være alt i fra en traktor som er klart større enn gjennomsnittet, og opp til de største i landet.

Opprinnelig var stortraktoren nært knyttet til de største gårdene, gjerne gods og herregårder. Evnen til å finansiere kostbare maskiner, sto i stil med størrelsen på bruket, ofte kombinert med gode, finansielle ekstrareserver i skogsdrift. Arbeidsfolk og hester på gården ble byttet ut med traktormekanisering. Med tida har brukerne av de største traktorene for lengst spredt seg på ulike områder, ikke minst hos kontraktører og entreprenører, der jordarbeiding gjerne er helt underordnet.

Vi gjør en tidsreise fra 1945 og opp til våre egne dager. I nostalgiens navn har vi lagt mest vekt på utviklinga fram til årtusenskiftet. Entusiastisk bruktimport er ikke hensyntatt. Kildene som oppgir motoreffekt, kan dessverre sprike en del. Som kjent er hestekrefter målt etter ulike normer og ulike kriterier opp gjennom tida. Etter en overgangsperiode i 1970-årene ble alt avstemt etter den tyske DIN-normen. I dag er fabrikkenes offisielle tall bare noen tastetrykk unna. Før i tida måtte folk arkivere trykket informasjon for å holde styr på spesifikasjoner.

Gjennom 1930-årene ble det sjeldent solgt traktorer med noe særlig mer enn 30 hestekrefter. En riktig stastraktor på slutten av dette tiåret var utvilsomt den amerikanske Oliver 70, med sekssylindret motor, selvstarter og lysutstyr. Effekten var 33 hk. Den typiske kjøperen var ikke nødvendigvis en storbonde.

Etter andre verdenskrig kom Ferguson TE20 «Gråtass» (30 hk), som ble selve referansetraktoren for et middelstort bruk. Denne traktoren solgte i så store antall, at det er naturlig å holde den fram som referanse for hva som var stort og hva som var smått. I 1947 kunne Fordson-importøren Eik & Hausken presentere den nye Fordson Major E27N, også kjent som den høyreiste Stega-Major, tilgjengelig med sekssylindret diesel og 45 hk. Av hensyn til bedriftens gode importkvoter i den første etterkrigstida, ble denne modellen landets mest solgte blant de større traktorene.

På grunn av ugunstige valutaforhold ble det ikke tatt inn s�