Handikapnytt
28.11.2019
Det er altfor stor forskjell på tjenestene til funksjonshemmede fra kommune til kommune, fastslår FNs spesialrapportør Catalina Devandas etter en rundreise i Norge.
Catalina Devandas fra Costa Rica er FNs spesialrapportør for FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Fredag 11. oktober avsluttet hun et ti dager langt besøk i Norge, der hun møtte myndigheter og organisasjoner - og besøkte skoler, institusjoner og tjenestetilbud - for å orientere seg om hvordan funksjonshemmedes rettigheter blir ivaretatt.
På en pressekonferanse la hun fram sine foreløpige funn og snakket om sine inntrykk. I mars neste år skal den endelige rapporten fra norgesbesøket presenteres i Genève.
Manglende sammenheng
Og selv om FN-rapportør Devandas bruker rosende og anerkjennende ord om både norske velferdsordninger og mye av arbeidet som myndighetene på sentralt hold gjør for å sikre funksjonshemmedes likestilling, finner hun også mye å kritisere.
Et av hovedpoengene som hun presenterer i sin foreløpige rapport, er manglende sammenheng mellom nasjonalt og lokalt nivå på flere områder. Mye av politikken som skal sikre funksjonshemmede likestilt deltakelse i samfunnet, blir ikke satt godt nok ut i livet. Og variasjonene mellom kommunene er altfor store, blant annet som en følge av kommunalt selvstyre og manglende samordning. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et av disse områdene.
- Vi har fått informasjon om at funksjonshemmede noen ganger må flytte til en annen kommune for å få tjenester med bedre kvalitet eller flere timer med assistanse, sier Catalina Devandas.
«Ekstremt kunnskapsrik»
Også oppsplittingen av tjenester på ulike nivåer og i ulike, uavhengige instanser og etater gjør det vanskelig for funksjonshemmede å få de tjenestene de trenger for å leve likestilte liv, pekte hun på.
- Jeg har hørt at du trenger å være ekstremt kunnskapsrik for å klare å manøvrere i det norske systemet. Hvis du vet h
Gå til medietPå en pressekonferanse la hun fram sine foreløpige funn og snakket om sine inntrykk. I mars neste år skal den endelige rapporten fra norgesbesøket presenteres i Genève.
Manglende sammenheng
Og selv om FN-rapportør Devandas bruker rosende og anerkjennende ord om både norske velferdsordninger og mye av arbeidet som myndighetene på sentralt hold gjør for å sikre funksjonshemmedes likestilling, finner hun også mye å kritisere.
Et av hovedpoengene som hun presenterer i sin foreløpige rapport, er manglende sammenheng mellom nasjonalt og lokalt nivå på flere områder. Mye av politikken som skal sikre funksjonshemmede likestilt deltakelse i samfunnet, blir ikke satt godt nok ut i livet. Og variasjonene mellom kommunene er altfor store, blant annet som en følge av kommunalt selvstyre og manglende samordning. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et av disse områdene.
- Vi har fått informasjon om at funksjonshemmede noen ganger må flytte til en annen kommune for å få tjenester med bedre kvalitet eller flere timer med assistanse, sier Catalina Devandas.
«Ekstremt kunnskapsrik»
Også oppsplittingen av tjenester på ulike nivåer og i ulike, uavhengige instanser og etater gjør det vanskelig for funksjonshemmede å få de tjenestene de trenger for å leve likestilte liv, pekte hun på.
- Jeg har hørt at du trenger å være ekstremt kunnskapsrik for å klare å manøvrere i det norske systemet. Hvis du vet h


































































































