Handikapnytt
28.11.2019
Jon Henrik Larsen skaper fellesskap og trygge rom med Salangen-Nyheter og Miki-senteret. Han vet selv godt hvordan det er å stå på utsiden.
Sjøvegan, Salangen kommune i Troms i november: I redaksjonslokalet til Salangen-Nyheter er det redaktøren som skal intervjues.
- Hvordan har det vært å vokse opp i Salangen?
- Jeg har mange gode barndomsminner. Mye frihet med natur, skog og min nærmeste kompis rett ved.
- Nå skal du ikke lage en solskinnshistorie ut av det, Jon Henrik. Din beste venn sviktet deg da det gjaldt. Du ba hele klassen til bursdag, men ingen kom, sier mor Johanne Eline Driveklepp, som har tatt turen ned til redaksjonen og gjerne vil være med på intervjuet.
- Jaja. Det er jo sant, men vi trenger jo ikke trekke frem det negative!
Radio ble redningsplanken
Nettopp det positive har Jon Henrik Larsen gjort til sitt varemerke. Som redaktør, eier og primus motor i Salangen-Nyheter er han nesten hele døgnet på jakt etter den lille, gode historien som forteller hva som skjer i kommunen i Troms med noen tusen innbyggere. Vi sitter i en stor bygning i det lille sentrumet. Øverste etasje er boligen han bor i med forloveden Marita og hunden Snipp. En trapp ned, og så er han i kjernen i redaksjonslokalet med møterom, flere pulter og et innspillingslokale for blant annet radioreklame. I kjelleretasjen er det fullt utstyrt radiolokale, hvor kveldens nattsending skal foregå.
- Du fikk tidlig interessen for radio og medieverden?
- Jaja, men den historien har jo blitt fortalt mange ganger. Også i TV3-serien om Salangen-Nyheter sist år.
- Joda, men det er gjerne ikke alle som har fått det med seg, så da er det jo greit å repetere litt?
- OK, jeg var med på skoleradioen allerede på barneskolen.
- Den kom som en redningsplanke for deg, sier mora. - Vi fikk deg ikke på skolen om morgenen. Så kom en lærer med et forslag om radio.
- På ungdomsskolen fortsatte jeg med radio, og tok da også inn andre elever som ble utstøtt i hverdagen eller følte at de ikke hadde en tilhørighet. Radioen ble som en magnet.
Folk trodde han gikk på stoff
Jon Henrik forteller at han egentlig alltid har hatt en iboende lyst til å gjøre noe for andre mennesker. Selv vet han hva mobbing kan gjøre med et menneske. Det var ikke før han selv fikk autismespekter-diagnosen som 18-åring at ting falt på plass. Familien bestemte seg for å gå ut i media med hva han slet med.
- Før det trodde alle at jeg gikk på stoff. Jeg har nemlig alltid trengt lite søvn, er aktiv, senser andre og er observant. Mange har sagt at på grunn av autismen, så kan jeg ikke fungere i arbeidslivet. Men det er jo nettopp disse egenskapene som gjør at jeg klarer det veldig godt!
«Jeg ringer biskopen nå, har sendt bildene til deg.»
«Flott, da er det bare å starte formiddagen.»
Jon Henrik og journalist Aleksander Walør tar en prat om dagen videre. Han har nemlig flere han skal få i arbeid i dag. Radio, livestreaming av hendelser og vanlige reportasjer skal påbegynnes. Noen ganger er også Jon Henrik TV 2s utsendte i Troms.
Panikk? Ikke denne mannen
Sindre Bertin Pedersen har også kommet inn døra. Han har vært med i radiogruppa lenge, men får nå sin første programlederjobb med erfarne Harald Hellum på kveldens nattsending.
- Vi er tre personer som står for det meste, og så har vi gode støttespillere. Harald er sjuende far i huset. Dere må bli med ned og se på radiostudioet, sier Jon Henrik smilende og tar med både oss, Harald og Sindre ned en etasje.
- Jeg er litt spent, men gleder meg. Samhol
Gå til mediet- Hvordan har det vært å vokse opp i Salangen?
- Jeg har mange gode barndomsminner. Mye frihet med natur, skog og min nærmeste kompis rett ved.
- Nå skal du ikke lage en solskinnshistorie ut av det, Jon Henrik. Din beste venn sviktet deg da det gjaldt. Du ba hele klassen til bursdag, men ingen kom, sier mor Johanne Eline Driveklepp, som har tatt turen ned til redaksjonen og gjerne vil være med på intervjuet.
- Jaja. Det er jo sant, men vi trenger jo ikke trekke frem det negative!
Radio ble redningsplanken
Nettopp det positive har Jon Henrik Larsen gjort til sitt varemerke. Som redaktør, eier og primus motor i Salangen-Nyheter er han nesten hele døgnet på jakt etter den lille, gode historien som forteller hva som skjer i kommunen i Troms med noen tusen innbyggere. Vi sitter i en stor bygning i det lille sentrumet. Øverste etasje er boligen han bor i med forloveden Marita og hunden Snipp. En trapp ned, og så er han i kjernen i redaksjonslokalet med møterom, flere pulter og et innspillingslokale for blant annet radioreklame. I kjelleretasjen er det fullt utstyrt radiolokale, hvor kveldens nattsending skal foregå.
- Du fikk tidlig interessen for radio og medieverden?
- Jaja, men den historien har jo blitt fortalt mange ganger. Også i TV3-serien om Salangen-Nyheter sist år.
- Joda, men det er gjerne ikke alle som har fått det med seg, så da er det jo greit å repetere litt?
- OK, jeg var med på skoleradioen allerede på barneskolen.
- Den kom som en redningsplanke for deg, sier mora. - Vi fikk deg ikke på skolen om morgenen. Så kom en lærer med et forslag om radio.
- På ungdomsskolen fortsatte jeg med radio, og tok da også inn andre elever som ble utstøtt i hverdagen eller følte at de ikke hadde en tilhørighet. Radioen ble som en magnet.
Folk trodde han gikk på stoff
Jon Henrik forteller at han egentlig alltid har hatt en iboende lyst til å gjøre noe for andre mennesker. Selv vet han hva mobbing kan gjøre med et menneske. Det var ikke før han selv fikk autismespekter-diagnosen som 18-åring at ting falt på plass. Familien bestemte seg for å gå ut i media med hva han slet med.
- Før det trodde alle at jeg gikk på stoff. Jeg har nemlig alltid trengt lite søvn, er aktiv, senser andre og er observant. Mange har sagt at på grunn av autismen, så kan jeg ikke fungere i arbeidslivet. Men det er jo nettopp disse egenskapene som gjør at jeg klarer det veldig godt!
«Jeg ringer biskopen nå, har sendt bildene til deg.»
«Flott, da er det bare å starte formiddagen.»
Jon Henrik og journalist Aleksander Walør tar en prat om dagen videre. Han har nemlig flere han skal få i arbeid i dag. Radio, livestreaming av hendelser og vanlige reportasjer skal påbegynnes. Noen ganger er også Jon Henrik TV 2s utsendte i Troms.
Panikk? Ikke denne mannen
Sindre Bertin Pedersen har også kommet inn døra. Han har vært med i radiogruppa lenge, men får nå sin første programlederjobb med erfarne Harald Hellum på kveldens nattsending.
- Vi er tre personer som står for det meste, og så har vi gode støttespillere. Harald er sjuende far i huset. Dere må bli med ned og se på radiostudioet, sier Jon Henrik smilende og tar med både oss, Harald og Sindre ned en etasje.
- Jeg er litt spent, men gleder meg. Samhol
