Byggfakta
31.01.2023
- Regjeringens satsing på energieffektivisering er mildt sagt skuffende. Det er beklagelig at myndighetene med budsjettpartner SV ikke har klart å komme med gode tiltak for å redusere energiforbruket i norske bygg, sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP).
- Så langt har debatten vært preget av fin retorikk, store løfter og lite handling, sier Mytting Hagemoen til VVS aktuelt.
FORVENTET EN VIRKEMIDDELPAKKE
- Regjeringen har i lang tid snakket om å satse mer på energieffektivisering i boliger og næringsvirksomheter på grunn av skyhøye strømpriser. I 2026 går vi mot et kraftunderskudd i Sør-Norge og regjeringen erkjenner at det ikke vil komme noe betydelig ny kraftproduksjon innen den tid. Vi hadde forventet at de kom med en virkemiddelpakke for energieffektivisering da Statsbudsjettet ble lagt frem. Storsatsningen uteble, og regjeringen velger i stedet å kutte bevilgningene til energitiltak gjennom Enova, sier Mytting Hagemoen oppgitt.
- STEMMER IKKE MED VIRKELIGHETEN
- Klima- og miljødepartementet argumenterer for at økt støtte til energitiltak vil gå utover klimakutt. Det viser at regjeringen kommer med mange fine ord om enøk, men lite handling. Både Sverige og resten av Europa følger EUs energieffektiviseringsmål på å redusere energiforbruket dramatisk, mens Norge mangler både konkrete mål og planer, mener Mytting Hagemoen.
- Innen 2030 skulle Norge kutte energiforbruket med 10TWh sammenliknet med 2015. Regjeringen mener den har kvittert ut og fulgt dette opp. Det stemmer overhodet ikke med virkeligheten. Målet som ble vedtatt på Stortinget først i 2016 etterfulgt av en presisering i 2017 innebar at energiforbruket skulle reduseres fra 79 TWh til 69 TWh. I 2021 var forbruket på 83 TWh. Slik sett ligger vi 14 TWh bak målet.
SKRIKENDE ENERGIBEHOV
- Det er viktig at Enova bidrar til å utvikle ny teknologi og støtte tiltak i industri og transportsektoren som kutter utslipp, men nok en gang legges energieffektiviseringstiltak nederst i skuffen. Dette er et svik siden regjeringen lenge har lovet en storsatsing på dette området. Det er laget en rekke barrierestudier som viser at gode støtteordninger er nødvendig for å få utløst det store energieffektiviseringspotensialet, understreker han.
- Både i Norge og på kontinentet er det et skrikende behov for mer energi.
Mange analyser viser at satsning på energieffektivisering og solenergi kan bidra betydelig til å kutte strømforbruket de nærmeste årene, noe som ny kraftproduksjon ikke er i nærheten av. På kort sikt er det vanskelig å realisere ny produksjon fra vannkraft, vindkraft og offshore vind. Motstanden mot land- og offshorebasert vindkraft er også stor, sier Mytting Hagemoen videre.
AKTIV SVENSK VIRKEMIDDELPOLITIKK
Han mener vårt naboland Sverige har en mye mer aktiv virkemiddelpolitikk innen energieffektivisering.
- Gjennom ROT-ordningen i Sverige kan husholdninger avskrive 30 prosent av investeringene. I Norge er potten til energieffektivisering tvert imot blitt redusert. I dagens situasjon er det riktig å ha en strømkompensasjonsordning for både bedrifter og privathusho
Gå til medietFORVENTET EN VIRKEMIDDELPAKKE
- Regjeringen har i lang tid snakket om å satse mer på energieffektivisering i boliger og næringsvirksomheter på grunn av skyhøye strømpriser. I 2026 går vi mot et kraftunderskudd i Sør-Norge og regjeringen erkjenner at det ikke vil komme noe betydelig ny kraftproduksjon innen den tid. Vi hadde forventet at de kom med en virkemiddelpakke for energieffektivisering da Statsbudsjettet ble lagt frem. Storsatsningen uteble, og regjeringen velger i stedet å kutte bevilgningene til energitiltak gjennom Enova, sier Mytting Hagemoen oppgitt.
- STEMMER IKKE MED VIRKELIGHETEN
- Klima- og miljødepartementet argumenterer for at økt støtte til energitiltak vil gå utover klimakutt. Det viser at regjeringen kommer med mange fine ord om enøk, men lite handling. Både Sverige og resten av Europa følger EUs energieffektiviseringsmål på å redusere energiforbruket dramatisk, mens Norge mangler både konkrete mål og planer, mener Mytting Hagemoen.
- Innen 2030 skulle Norge kutte energiforbruket med 10TWh sammenliknet med 2015. Regjeringen mener den har kvittert ut og fulgt dette opp. Det stemmer overhodet ikke med virkeligheten. Målet som ble vedtatt på Stortinget først i 2016 etterfulgt av en presisering i 2017 innebar at energiforbruket skulle reduseres fra 79 TWh til 69 TWh. I 2021 var forbruket på 83 TWh. Slik sett ligger vi 14 TWh bak målet.
SKRIKENDE ENERGIBEHOV
- Det er viktig at Enova bidrar til å utvikle ny teknologi og støtte tiltak i industri og transportsektoren som kutter utslipp, men nok en gang legges energieffektiviseringstiltak nederst i skuffen. Dette er et svik siden regjeringen lenge har lovet en storsatsing på dette området. Det er laget en rekke barrierestudier som viser at gode støtteordninger er nødvendig for å få utløst det store energieffektiviseringspotensialet, understreker han.
- Både i Norge og på kontinentet er det et skrikende behov for mer energi.
Mange analyser viser at satsning på energieffektivisering og solenergi kan bidra betydelig til å kutte strømforbruket de nærmeste årene, noe som ny kraftproduksjon ikke er i nærheten av. På kort sikt er det vanskelig å realisere ny produksjon fra vannkraft, vindkraft og offshore vind. Motstanden mot land- og offshorebasert vindkraft er også stor, sier Mytting Hagemoen videre.
AKTIV SVENSK VIRKEMIDDELPOLITIKK
Han mener vårt naboland Sverige har en mye mer aktiv virkemiddelpolitikk innen energieffektivisering.
- Gjennom ROT-ordningen i Sverige kan husholdninger avskrive 30 prosent av investeringene. I Norge er potten til energieffektivisering tvert imot blitt redusert. I dagens situasjon er det riktig å ha en strømkompensasjonsordning for både bedrifter og privathusho