Her, med mer hav og koraller i hagen enn gress og blomster, har Petter, min ingeniør-ektemann og jeg, startet en ny karriere som dykkeinstruktører og eiere av en liten resort med bungalows, en restaurant og et dykkesenter.
Dette året har vi bygget opp senteret «South Pacific Memories» som etter planen skal stå ferdig til å ta imot gjester om noen få måneder.
På grunn av korona er grensene inn og ut av Vanuatu stengt, foreløpig til juli. Som ett av ytterst få land i verden uten smitteutbrudd, et svært dårlig helsevesen, og en befolkning med overrepresentasjon av diabetes type to og astma, venter vi på vaksine, som Australia og FN har forpliktet seg til å sørge for.
I mellomtiden har vi bestemt oss for å kaste oss ut i livet i det nye samfunnet vi har blitt en del av, håpe at turister kommer om ikke alt for lenge, og ikke minst kose oss i vår blå hage; det varme, klare og spennende Stillehavet.
Jobber frivillig
Min juridiske reise startet en lørdag formiddag i mai. Vi hadde møtt noen venner på kafé, og på vei hjem stakk vi innom et marked. Og der, mellom frukt og grønnsaker, kavapulver, kaffebønner, alskens varer og en masse mennesker, så Petter damen med en t-skjorte med påskriften «Free Legal Advice», og dyttet meg bort til henne med et bestemt «nå!».
Så jeg presenterte meg, og dermed: Nå jobber jeg frivillig et par ettermiddager i uken i advokatfirmaet Markwards Lawyers, en allmennpraksis som jobber spesielt med vold i nære relasjoner. Firmaet tilbyr også gratis rettshjelp, og arrangerer work-shops om familievold.
Jussen her er nedarvet fra fransk og engelsk koloniherredømme, og utfylles av vanuatisk, tradisjonell rett. Så noe er kjent landskap for en norsk advokat, mens den loka
