Magma
29.03.2023
Vi hadde god tid da vi studerte. - Surret rundt, tok et halvt år ekstra dersom vi interesserte oss for noe nytt. Det var helt vanlig på den tiden - en helt annen frihet enn man har nå.
Jeg var ikke ferdig med å studere før jeg var 30. Jeg begynte på spansk, deretter statsvitenskap, før jeg ramlet borti geografi, forteller Ragnhild Steen Jensen med en diksjon som vil kunne fryde et lydbokpublikum dersom hun plutselig skulle få det for seg å ta et aldri så lite sidelengs hopp i karrieren. Det ville i så fall passe godt inn i familietradisjonen. Hennes far var forlagstopp i Gyldendal og senere NRK-programleder Brikt Jensen. Programledergjerningen i NRK på 80-tallet var riktignok noe ganske annet enn i dag. Jensens program
Bokstavelig talt foregikk sittende, med forfattergjester trygt plantet i hver sin lenestol.
I dag titter Ragnhild Steen Jensen ut av sitt kontorvindu hos Fafo og ser ned på lindetrærne som danner Egon Olsens allé opp mot gamle Botsen. Etter snart 30 år i den oppdragsbaserte forskningens tjeneste har hun rukket å formidle en hel del selv. Tilfeldighetene ville ha det til at likestilling og inkludering ble hennes bane.
- Jeg hadde ikke noen plan for hva jeg skulle gjøre da jeg var ferdig. Mannen min var sivilarbeider ved Institutt for samfunnsforskning, og jeg fikk komme på et prosjekt om kvotering av kvinner. Det var ikke min kunnskap som samfunnsgeograf som var så viktig, men jeg hadde tatt et hovedfag, og man tenkte vel at jeg kunne brukes til sånne ting. Deretter ble jeg knyttet til annet prosjekt, som assistent. Så dukket det opp en mulighet for en stipendiatstilling hvor man skulle se på endring i sysselsetting i fire norske arbeidsmarkeder. Det var jo geografi og passet meg veldig bra.
Oppføringen av Grønland skole i Borggata 2 B, der Fafo holder til i dag, markerte et skifte for dati-dens lutfattige Grønland. Bygget ble oppført samtidig med brannstasjonen og Grønland kirke på 1860-tallet etter arkitekt Wilhelm von Hannos tegninger. De nyromantiske byggverkene i teglsten sto i sterk kontrast til trebebyggelsen rundt. Politi- og brannstasjonen skulle gi sikkerhet i området, mens kirken og skolen ga håp for fremtiden. Borggata skolerte østkantens barn frem til 1929, da Oslo kommunale husmorskole flyttet inn. Etter over hundre år med under
Gå til medietBokstavelig talt foregikk sittende, med forfattergjester trygt plantet i hver sin lenestol.
I dag titter Ragnhild Steen Jensen ut av sitt kontorvindu hos Fafo og ser ned på lindetrærne som danner Egon Olsens allé opp mot gamle Botsen. Etter snart 30 år i den oppdragsbaserte forskningens tjeneste har hun rukket å formidle en hel del selv. Tilfeldighetene ville ha det til at likestilling og inkludering ble hennes bane.
- Jeg hadde ikke noen plan for hva jeg skulle gjøre da jeg var ferdig. Mannen min var sivilarbeider ved Institutt for samfunnsforskning, og jeg fikk komme på et prosjekt om kvotering av kvinner. Det var ikke min kunnskap som samfunnsgeograf som var så viktig, men jeg hadde tatt et hovedfag, og man tenkte vel at jeg kunne brukes til sånne ting. Deretter ble jeg knyttet til annet prosjekt, som assistent. Så dukket det opp en mulighet for en stipendiatstilling hvor man skulle se på endring i sysselsetting i fire norske arbeidsmarkeder. Det var jo geografi og passet meg veldig bra.
Oppføringen av Grønland skole i Borggata 2 B, der Fafo holder til i dag, markerte et skifte for dati-dens lutfattige Grønland. Bygget ble oppført samtidig med brannstasjonen og Grønland kirke på 1860-tallet etter arkitekt Wilhelm von Hannos tegninger. De nyromantiske byggverkene i teglsten sto i sterk kontrast til trebebyggelsen rundt. Politi- og brannstasjonen skulle gi sikkerhet i området, mens kirken og skolen ga håp for fremtiden. Borggata skolerte østkantens barn frem til 1929, da Oslo kommunale husmorskole flyttet inn. Etter over hundre år med under
