I strukturmeldingen, Konsentrasjon for kvalitet (Meld. St. 18 (2014-2015)), foreslo regjeringen at hovedtrekkene i dagens finansieringssystem videreføres med en basisdel og en resultatbasert del.
Men i forslag til statsbudsjett for 2017 er det forslag til endringer i resultatbaserte indikatorer. Noen indikatorer endres og noen nye innføres.
Resultatene av endringene er at de gamle universitetene kommer styrket ut, mens de nye universitetene og store høgskoler som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) kommer dårligere ut.
HiOA taper 27 millioner
- Samlet sett vil Universitet i Oslo tjene 60 millioner på det nye systemet, mens HiOA vil tape 27 millioner kroner, forteller rektor på HiOA, Curt Rice, til Khrono.
Sammen med andre toppledere i sektoren fikk han presentert tallene rett før statsbudsjettet ble offentlig.
- For å dempe effektene har de gjort noen justeringer i basis som gjør at konsekvensene halveres i budsjettet for 2017, men endringene skal slå inn for fullt i 2018, forklarer Rice.
Konkret betyr det at på 2017-budsjettet taper HiOA bare 13,5 millioner kroner, UiO vinner bare 30 millioner kroner.
- Det overrasker meg at HiOA som er så sterk på studiepoengproduksjon og gjennomstrømning, likevel kommer så dårlig ut. Vi må gå dypere ned i tallene for å se nærmere på årsakene, sier Rice.
Han er ellers fornøyd med at HiOA får en liten realvekst på 1,6 prosent i neste års budsjett, og at det kommer 80 nye stipendiater til uh-sektoren.
- Har fått det som de vil
Kunnskapsminsiter Torbjørn Røe Isaksen er imidlertid kontant i sin tilbakemelding til de nye universitetene og de store høgskolene.
- De har etterlyst at mer av aktiviteten skulle konkuranseutsettes. Det har vi nå gjort, og de har nå fått det de har bedt om, sier Isaksen til Khrono.
- Går på kvaliteten løs
Rektor på Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), Petter Aasen, sier han registrerer at det også i år kommer kutt på 8 millioner kroner for å stimulere til avbyråkratisering og effektivisering.
- Slik sett tar regjeringen med den ene hånda og gir med den andre. Samlet begynner nå disse årlige reduksjonene til HSN å nærme seg 30 millioner. Det er selvsagt krevende for alle høyere utdanningsinstitusjonene. Hensikten er avbyråkratisering. I praksis går det på kvaliteten løs, sier Aasen.
Aasen er også opptatt av endinger i finansieringsordningen:
- I det nye finansieringssystemet til regjeringen har utdannings- og forskningsresultater fått større betydning enn tidligere. Det gir oss større muligheter til selv å påvirke utviklingen i fremtidige bevilgninger. Vi visste at krav til resultater innenfor utdanning og forskning, og finansiering utover statsbudsjettet, ville bli skjerpet med ny finansieringsmodell. Dette var en av begrunnelsene for etableringen av HSN. Vi arbeider nå strategisk for at etableringen av den nye høgskolen skal gi større gevinster på noe sikt, sier rektor Petter Aasen.
Han mener den nye finansieringsmodellen bygger opp under strukturendringene i sektoren.
- Modellen vil være krevende for de mindre høyere utdanningsinstitusjonene, sier Aasen.
- Omvendt Robin Hood
For Nord universitet medfører omleggingen et kutt i overføringene på 8.1 millioner kroner i 2017 og 16,2 millioner i 2018.
- Dette minner om omvendt Robin Hood-politikk, sier rektor på nord universitet, Bjørn Olsen.
- Jeg er svært skuffet over at statsbudsjettet ikke inneholder grep som styrker inntektsgrunnlaget til de nye universitetene, heller tvert imot. Dagens forslag til budsjett vil forsterke urimeligheten i finansiering mellom de høyere utdannin
