Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen sammenligner markedets økonomiske logikk med kanarifuglene i de gamle kullgruvene; ble fuglen stille var det fare på ferde og på tide å komme seg ut. Dette er en god parallell, og hun har rett i at de norske skattereglene for petroleumsnæringen gir dårlig luft for kanarifuglen. Men det står verre til med klimaet enn det hun beskriver.
Vanlige norske næringsdrivende betaler 22 prosent nettoskatt. Dette gir dem fradragsrett for investeringer og kostnader før de må skatte av eventuelt overskudd.
Refusjonsordningene i oljenæringen betyr at oljeselskapene er garantert å få tilbake det aller meste av investert beløp (tidligere var tallet 78 prosent, nå er det 88 prosent) dersom det ikke blir overskudd.
- Har ikke betalt skatt på mange år
Dette er en egenkapitalgaranti fra staten uten parallell i noen andre næringer. På land bærer de næringsdrivende risikoen selv. Den som satser 500 millioner på et nytt prosjekt, risikerer å tape alle pengene dersom overskuddet uteblir fordi markedet svikter, eller prosjektet blir mer kostbart enn anslått, eller det går galt av andre grunner.
Tilbakebetalingsgarantien fra staten er et avgjørende panteobjekt når næringen får billige banklån. Realiteten er at oljenæringen ikke har betalt skatt på mange år: De 78 prosentene som betales i «skatt» er state
