Fri tanke
08.04.2019
Veien for å få avviklet statskirkeordningen i Norge er lang og kronglete, og vi er på langt nær i mål. I år kommer antagelig viktige avklaringer. Her er kortversjonen av dagens ordning og forslagene som kommer:
Er det riktig å holde seg med en statskirke i et stadig mer livssynsmangfoldig samfunn? Er det riktig av staten å gi et bestemt livssyn privilegier på den måten? Og er det riktig at staten skal styre religiøs tro på denne måten? Første gang et offentlig utvalg - ganske overraskende - foreslo å oppheve statskirkeordningen og innføre livssynslikestilling, var i 1975 (Sivertsen-utvalget). Det ble den gang sablet ned fra kristenfundamentalistisk hold som «falsk toleranse» og forkastet av Stortinget.
STORTINGSFORLIK I 2008
Så gikk det enda en god del år. Livssynsmangfoldet i samfunnet økte stadig mer, og i 2006 slo nok et offentlig utvalg (Gjønnes-utvalget) fast at det var på tide å løsne båndene mellom stat og kirke. Dette satte i gang en prosess som førte til et stat-kirkeforlik mellom alle stortingspartier i 2008, og som kulminerte i grunnlovsendringene som ble endelig vedtatt i 2012. Mange tror disse endringene betyr at stat og kirke nå er skilt i Norge. Men så enkelt er det ikke, som vi skal komme tilbake til.
Da Stortinget endret Grunnloven i 2012 ble formuleringen «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion» fjernet. I tillegg fjernet Stortinget grunnlovsplikten evangelisk-lutherske foreldre tidligere hadde til å oppdra barna sine i statens religion, samt Kongens plikt til å «haandhæve og beskytte» denne, anordne gudstjenester og sørge for at prestene holder seg til boka, for å si det litt folkelig. Grunnlovskravet som innebar at minst halvparten av regjeringen måtte være medlemmer i Den norske kirke ble også fjernet.
Nå skulle kirken få lov til å utnevne sine egne ledere (biskoper og proster).
«vÅR KRISTNE OG HUMANISTISKE ARv»
I kjølvannet av kirkeforliket i 2008 og grunnlovsendringene i 2012, begynte også en prosess for å endre Kirkeloven - særloven for Den norske kirke. Denne prosessen endte foreløpig i mai 2016 da Stortinget vedtok at Den norske kirke skulle bli et eget rettssubjekt. Den 1. januar 2017 fikk drøyt 1600 statsansatte prester og andre kirkelige medarbeidere Den norske kirke som arbeidsgiver.
Men stat og kirke ble ikke helt skilt i 2012. Fortsatt står det i Grunnloven at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», samt at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke». Kongen er fortsat
Gå til medietSTORTINGSFORLIK I 2008
Så gikk det enda en god del år. Livssynsmangfoldet i samfunnet økte stadig mer, og i 2006 slo nok et offentlig utvalg (Gjønnes-utvalget) fast at det var på tide å løsne båndene mellom stat og kirke. Dette satte i gang en prosess som førte til et stat-kirkeforlik mellom alle stortingspartier i 2008, og som kulminerte i grunnlovsendringene som ble endelig vedtatt i 2012. Mange tror disse endringene betyr at stat og kirke nå er skilt i Norge. Men så enkelt er det ikke, som vi skal komme tilbake til.
Da Stortinget endret Grunnloven i 2012 ble formuleringen «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion» fjernet. I tillegg fjernet Stortinget grunnlovsplikten evangelisk-lutherske foreldre tidligere hadde til å oppdra barna sine i statens religion, samt Kongens plikt til å «haandhæve og beskytte» denne, anordne gudstjenester og sørge for at prestene holder seg til boka, for å si det litt folkelig. Grunnlovskravet som innebar at minst halvparten av regjeringen måtte være medlemmer i Den norske kirke ble også fjernet.
Nå skulle kirken få lov til å utnevne sine egne ledere (biskoper og proster).
«vÅR KRISTNE OG HUMANISTISKE ARv»
I kjølvannet av kirkeforliket i 2008 og grunnlovsendringene i 2012, begynte også en prosess for å endre Kirkeloven - særloven for Den norske kirke. Denne prosessen endte foreløpig i mai 2016 da Stortinget vedtok at Den norske kirke skulle bli et eget rettssubjekt. Den 1. januar 2017 fikk drøyt 1600 statsansatte prester og andre kirkelige medarbeidere Den norske kirke som arbeidsgiver.
Men stat og kirke ble ikke helt skilt i 2012. Fortsatt står det i Grunnloven at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», samt at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke». Kongen er fortsat
