Arkitektur N
15.09.2016
Planleggingen og byggingen av St. Olavs Hospital har vært en lang prosess, fra den første bygningen sto ferdig i 1902. Ragnhild Aslaksen oppsummerer arbeidet og prioriteringene fra den siste arkitektkonkurransen og fram til i dag, og beskriver de viktigste strategiske punktene: sentermodellen, kvartalsstrukturen og landskapsgrepene.
St. Olavs Hospital er lokalisert ved en elveslynge tett på Trondheim midtby. Anlegget ligger mellom to boligområder bestående av karakteristiske firemannsboliger mot nord og syd, NTNU-Gløshaugen i øst og Nidelva og Jernbanen i vest. Det eldste hovedbygget er fra 1902. Sentralblokka fra 70-tallet, som nå er revet, lå som en barriere i landskapsrommet, og lukket for visuell kontakt mellom Nidelva og Byåsen i vest og NTNU-Gløshaugen i øst. På begynnelsen av 90-tallet var sykehusområdet preget av en sammensatt bygningsmasse av enkelutbygginger, med nedslitte bygg, uoversiktlighet og lite effektiv logistikk.
I 1995 gjennomførte derfor Sør-Trøndelag Fylkeskommune en internasjonal idékonkurranse om organisering og utbygging av nytt regionsykehus (RIT) i Trondheim. Forut for konkurransen var det foretatt en rekke vurderinger av lokalisering som resulterte i en tverrpolitisk enighet om å etablere det nye regionssykehuset på den eksisterende sykehustomten på Øya. Trondheim kommunes planavdeling var tidlig ute med samordnet areal- og transportplanlegging, og støttet forslaget om lokalisering nær bykjerne, offentlige transportkorridorer og NTNU-Gløshaugen som det mest allment tilgjengelige og bærekraftige alternativet.
Seks søkerteam bestående av arkitekter og sykehusplanleggere ble prekvalifisert til å delta i idékonkurransen.1 Konkurranseprogrammet var ikke basert på detaljerte krav til funksjon og dimensjonering, men inviterte til nytenkning og utforsking av ulike scenarier for organisasjonsform og fysisk utviklingsplan for sykehusområdet i et langtidsperspektiv. Hvordan organisere fremtidens pasientorienterte, integrerte universitetssykehus? Og hvordan utnytte og utvikle det eksisterende sykehusområdet og bygningsmassen best mulig?
Vinnerprosjekt og bystruktur Vinnerprosjektet "RIT-LÆKKERT", av Frisk Arkitekter, transformerte den sentraliserte bygningsstrukturen til et nettverk av kvartaler bundet sammen av broer og kulverter. Kvartalsmønsteret, slik det ble realisert, forlenger den eksisterende vei- og gatestrukturen og binder området sammen. De åpne kvartalene definerer halvprivate hager, takhager og atrier til glede for sykehusets brukere og folk flest. Hovedaksen Olav Kyrres gate åpner for visuell kontakt mellom høydedragene i øst og vest, og leder inn til sykehusets sentrale plass der alle publikumsinnganger er lokalisert. Betydelige deler av den eksisterende bygningsmassen er
Gå til medietI 1995 gjennomførte derfor Sør-Trøndelag Fylkeskommune en internasjonal idékonkurranse om organisering og utbygging av nytt regionsykehus (RIT) i Trondheim. Forut for konkurransen var det foretatt en rekke vurderinger av lokalisering som resulterte i en tverrpolitisk enighet om å etablere det nye regionssykehuset på den eksisterende sykehustomten på Øya. Trondheim kommunes planavdeling var tidlig ute med samordnet areal- og transportplanlegging, og støttet forslaget om lokalisering nær bykjerne, offentlige transportkorridorer og NTNU-Gløshaugen som det mest allment tilgjengelige og bærekraftige alternativet.
Seks søkerteam bestående av arkitekter og sykehusplanleggere ble prekvalifisert til å delta i idékonkurransen.1 Konkurranseprogrammet var ikke basert på detaljerte krav til funksjon og dimensjonering, men inviterte til nytenkning og utforsking av ulike scenarier for organisasjonsform og fysisk utviklingsplan for sykehusområdet i et langtidsperspektiv. Hvordan organisere fremtidens pasientorienterte, integrerte universitetssykehus? Og hvordan utnytte og utvikle det eksisterende sykehusområdet og bygningsmassen best mulig?
Vinnerprosjekt og bystruktur Vinnerprosjektet "RIT-LÆKKERT", av Frisk Arkitekter, transformerte den sentraliserte bygningsstrukturen til et nettverk av kvartaler bundet sammen av broer og kulverter. Kvartalsmønsteret, slik det ble realisert, forlenger den eksisterende vei- og gatestrukturen og binder området sammen. De åpne kvartalene definerer halvprivate hager, takhager og atrier til glede for sykehusets brukere og folk flest. Hovedaksen Olav Kyrres gate åpner for visuell kontakt mellom høydedragene i øst og vest, og leder inn til sykehusets sentrale plass der alle publikumsinnganger er lokalisert. Betydelige deler av den eksisterende bygningsmassen er
