I forskriften er det forslag om å styrke kravene om utdanningsfaglig kompetanse, både for opprykk og ansettelse som professor og førsteamanuensis.
Kunnskapsdepartementet ber også instansene svare på om underviserkompetanse bør være et krav ved ansettelse av førsteamanuenser, eller om den nyansatte kan opparbeide seg den kompetansen i løpet av de første årene vedkommende er ansatt.
De aller fleste er positive til at utdanningsfaglig kompetanse skal vektlegges i større grad.
Flere etterlyser mer presise og gjennomarbeidede kriterier. De kritiserer uspesifikk begrepsbruk, som åpner for subjektive og skjønnsmessige vurderinger. Flere trekker fram problemene ved å dokumentere «bred erfaring med veiledning».
Advarer mot byråkratisering
UiO frykter at krav om veiledning på Ph.d.-nivå kan motvirke UiOs likestillings-arbeid i mange år fremover. Svein Stølen og Gunn-Elin Bjørneboe UiOs høringsuttalelse
Både Norsk studentorganisasjon og Universitetet i Oslo viser til Underdal-utvalget, som skal vurdere stillingsstrukturenpå universiteter og høgskoler. De mener det er for tidlig å gjøre endringer i forskriften før man har fått vurderingen derfra.
Norsk Tjenestemannslag (NTL) støtter forslaget, men frykter at man bare legger til krav, uten å lette på noe annet:
«Selv om NTL støtter oppvurderingen av undervisningskompetanse i forskriften, bør man vurdere helheten i kriteriene og hvorvidt dette kan skape nye skjevheter. Vi ønsker ikke en ytterligere byråkratisering av denne sektoren og ber departementet sikre at de foreslåtte endringene ikke gjør systemet stivere og mindre fleksibelt enn det er med dagens forskrift.»
Forskjellig syn på kvinneandel
Tidligere har OsloMet-rektor og leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen), Curt Rice, vært positiv til forslaget om å vektlegge undervisningskompetanse sterkere ved opprykk.
- Dette vil gjøre det lettere for kvinner å bli professorer. Det er betydelig forskjell i krav til forskningskompetanse for en førsteamanuensis o
